Naturligvis

Geografijentene i 2STFA

2009-12-14T21:35:00.003+01:00

Det er på tide at jentene i 2STFA klassen før skryt. De har skrevet blogg i hele høst og levert mange fine innlegg. Vi bruker bloggen til å samle ulike web 2.0 aktiviteter. I starten var det litt surmuling, og litt styr med å huske passord og brukernavn, men nå går det som en lek. Den digitale kompetansen øker, men det er mye å huske på i forbindelse med opphavsrett, kreditering. Vår bruk av blogg er ikke den tradisjonelle med lange refleksjons innlegg og kommentarer til andre blogger, heller et sted der vi bearbeider og produserer kunnskapen i nye former ved hjelp av digitale verktøy. Ta en titt på noen av de tilfeldig utvalgte bloggene og legg gjerne igjen en kommentar.

http://maritgeografiblogg.blogspot.com/

http://sunitashaw.blogspot.com

Bilde fra FlikrCC

Ras på vestlandet høsten 09

2009-12-06T21:17:00.002+01:00

Vis Ras høst09 i et større kart

I høst har det gått to ras på Vestlandet, et i Austmannali tunellen og et i Årdal. En oppgave til geografi elevene mine blir å finne ut hvor rasene skjedde, lage et google map, og skrive litt om hvorfor vi får ras og hva som kan utløse det.

kontroll?

2009-11-04T14:41:00.004+01:00

Etter å ha lest Lektor Aksnes kontroll på kontinentet, kom jeg videre til Arne Olav Nygård innlegg if you can't beat'em fuck'em. Et sjeldent harselerende innlegg i edublogg sværen. Det er klart det fint med frihet under ansvar, men for mange lærer er det svært langt igjen før de har en kompetanse som gjør at de kan bevege seg fritt i nettlandskapet. Er det ingen skjær i sjøen i den verden som Aksnes og Nygård beskriver? Er det en grunn til at det er en liten gruppe lærere i Norge som er på Aksnes sitt nivå? Det kreves høy kompetanse for å sette seg inn i alle programmenes irrganger, og huske hvordan en gjør de forskjellige tingene. For ikke å glemme elevene som ikke husker passord og brukernavn, som ikke skjønner hvorfor du ikke kan ta de bildene du vil på nettet (fra forskning.no), som egentlig ikke ser vitsen med å blogge om et emne. som stønner hver gang de må sette seg inn i et nytt program som glogster, timeline, mindomo. Vi drømmer alle om vi kommer dit som Frode i IT rommet beskriver men det er langt igjen for de fleste lærer.

Hva har jeg skrevet om i høst?

2009-10-21T14:05:00.004+02:00

Høsten har gått med til å opprett blogger i 1 geografi og to naturfagklasser, og fått elevene til å bruke programmet aktivt. Noe motstand i starten men det kommer seg. Begrunnelsen for å bruke blogg, er at elvene lærer digitale ferdigheter, og de har en plass og samle alle web 2.0 programmene sine. Til nå har vi konsentrert oss om korrekt bildebruk, kilder og hyperlenker. Etter hvert vil vi legge inn glogster, tidslinjer, tegneserier, tankekart photostory osv.

"Ida" igjen

2009-06-04T12:58:00.003+02:00

Spennende tider for "Ida", det er mye som skrives i avisene, og mange som uttaler seg. Det er blitt så mye å følge med at jeg har laget et nyhetssøk med link til Netvibes.

The Link

2009-05-29T14:55:00.002+02:00

Etter Jørn Hurums spektakulære publiseringsshow. Er det masse å ta tak i med elevene både når det gjelder forskerspiren og i biologi.
Diskusjon rundt missing link begrepet
Publisering på et åpnet nettsted som PLosONE
"Misunnelse" fra andre forskere
Forskning.no var tidlig ute med fyldige artikler av Erik Tunstad, og store diskusjoner i kommentarfeltet
I Bergenstidene hadde Morten Størknes en nokså kritisk kommentar, denne ble fulgt opp av Mads Dahl Gjefsen i Aftenposten. Dagbladet har dekket saken grundig. Kritikken blir imidlertid imøtegått i flere artikler på forskning.no
Mer info på nettsiden revealingthelink

Perler for svin

2009-05-15T12:30:00.006+02:00

I alt MGP ståket viser heldigvis NRK noen "perler" som i Ut i naturen tirsdag 12.05 Programmet tar for seg elevemuslingen utbredelse, formering, historie og hvordan skallet kan brukes som et miljøarkiv. Høydepunktet i filmen er da forvaltningen av muslingen blir diskutert og de viser til et godt arbeid som er blitt gjort av en entreprenør. Da de oppsøker plassen ser de at entreprenøren har gjort stikk motsatt av det som var planen og lagt en vei rett over en bestand av elevemusling. Viser hvor vanskelig det er med forvaltning, og hva som kan skje når ting ikke blir følgt opp på stedet. Glimrende film å vise i naturfag eller biologi. Kan også vises i geografi som eksempel på forvaltning og ressursbruk.

Fordøyelsen starter i med en gang

2009-05-05T13:45:00.006+02:00

Noen forsøk er jeg glad i, de er lette å gjennomføre og de gir som oftest godt resultat. Selv om vi aldri får så gode resultat som på bildet. I det siste har elevene jobbet med forsøket spytt spalter stivelse fra naturfag .no. Les forsøket hvis du ikke kjenner det. NDLA har god beskrivelse av hva som skjer i munnen. Det er en elegant måte å gjennomføre dette forsøket på i forhold til tidligere. Da ble det mye søl og gris når elevene skulle spytte ned i reagensglass osv. men ting kan gå galt i dette forsøket også.

1. Det er lurt å bruke lunken stivelses løsning, ensymene jobber bedre da

2. Bruk godt med spytt på bomuls pinnen, og tegn hardt på papiret, men ikke så hardt at det går hull

3. Ikke bruk for mye jod på, da blir alt bare brunt.

-Det store problemet er når vi kommer til konklusjonen, hvorfor kan vi se det vi tegnet på filterpapiret. Elevene blander jod, stivelse og spytt, og det er vanskelig å trekke riktig konklusjon, dette er en ferdighet som vi ikke trener nok på tror jeg. Det å kunne sette sammen flere opplysninger og trekke en konklusjon ut fra dette må vi nok jobbe mer med.

Et annet problem vi opplevde er at elevene ikke forstår ordet "spalter", vi kaller heller forsøket for: Fordøyelsen starter i munnen eller fordøyelsen starter med en gang.

Matematikkvansker

2009-03-13T14:57:00.003+01:00

Jeg var så heldig å få være på et kurs om matematikkvansker med Olav Lunde. Han tok opp en viktige problemstilling, hvorfor er det så mange som sliter med matematikken og hva kan vi gjøre med det?. Hovedvekten av elevene i videregående går på yrkesfagligstudieretning, og en stor andel av disse sliter med matematikken. Gro Knudsen (1999) viser at opp mot 50% av elevene på Helse og sosialfag ikke vil kunne bestå eksamen. Jeg synes det er liten fokus på dette problemet og liten satsing på disse elevene. Hva skyldes dette og hva kan vi gjøre? Vi må begynne tidlig! På barnetrinnet fokuseres det mye på lese og skriving, men matematikken blir ofte glemt. Vi arbeider gjerne tradisjonelt med matematikken, å skrive tallene rett og få rett svar blir viktig. Det arbeides for lite med grunnlaget, som telling, tallforståelse, sammenligne, plassverdi, utregning og overslagsregning. Når grunnlaget ikke er på plass, stagnerer elevene, de begynner å mistrives og mister motivasjonen. Det er derfor viktig at det blir en styrking av matematikkopplæring på 1til 4 trinn på linje med skrive og leseopplæringen.

Hva gjør vi med elevene som kommer på Vg 1, som kan litt, men som står i fare for å stryke til eksamen?

1 De må kartlegges, gjerne med Matematikksenterets sin test ”Alle teller”.

2 Vi må finne ut hvordan eleven lærer,

3 Kartlegge motivasjon og muligheter.

Hva skal elevene lære?

1 Kjenne til og bruke matematisk informasjon eks: oppskrifter, dato, tid, klokke, buss, togtabeller værkart)

2 Regne og bearbeide matematisk informasjon (vurdere fri høyde i tunneler, avstander, arbeidstegninger)

3. Trekke ut resultater og kommuniserer matematisk informasjon (regne om valuta, diskutere ulike reisemål i forhold til pris og lignende).

Hvordan skal vi så lære elevene dette?

Gjennom en kombinasjon av direkte instruksjoner og strategi-instruksjon

Spørsmålet etter dette blir hva gjør vi med eksamen, og hva blir viktigst? å lære seg matematikk eller å stå på eksamen?

Gode kartlegginsprøver finnes på Vox.no og Alle teller kan bestilles fra matematikksenteret. På matematikk org finnes en "treningsleir" der du kan finne oppgaver til spesifikke emner

Filmer fra NRK

2009-03-12T14:48:00.003+01:00

Ut i naturen produserer stadig filmer som er fine å bruke i undervisningen, jeg har laget en samling på delicious med en kort beskrivelse til hver film. På Ut i naturen sine sider finnes også artikler med bakgrunnstoff til programmene. Jeg har ikke gått gjennom hele arkivet til NRK men jeg tror jeg har fått med endel. Dette er kun filmer fra Ut i naturen, jeg har ikke fått laget en oversikt over innslag fra Schrødingers katt, eller Newton, det får bli neste oppgave. Nrk filmene er gjennomgående av høy kvaliet og faglig gode, men for en botaniker ser det ut til at det er gjennomgående at alle fugler og dyr blir nevt med navn mens plantene ofte blir bakgrunnsbilder eller fine å se på. Er det andre som har tips om filmer så gi meg gjerne et hint.

Det må vel kommenteres?

2009-03-05T14:56:00.003+01:00

Jeg kom med i siste skoleblogg post til Bård Vegard Solhjell. Det må jeg si var hyggelig, får håpe at det ikke bare var fordi slektsnavnet mitt kommer fra Førde. Nå føler jeg meg ikke som noen superblogger med meninger om det meste, det er det nok av andre som er. Bloggen min er mer et arkiv til eget bruk som andre gjerne kan få lese. Etter å ha fulgt med i skolebloggsfæren et års tid har jeg lært utrolig mye, men samtidig så kjenner jeg at det begynner å nærme seg et metningspunkt. Det ser ut til at blogginnleggene blir lengre og lengre og ofte lite poengterte, andre blir alt for personlige.
Det er desverre få realfagslærere som blogger, og det kjennes av og til som en ørkenvandring blandt alle "norskbloggene" men det kommer forhåpentligvis flere etterhvert. Savner egentlig Naturfagsenteret i debatten, når tid vil de kaste seg på?

Sånn, nå ble det passe lite poengtert!

Donald og matematikk

2009-03-05T14:23:00.003+01:00

Via bloggen til June Breivik kom jeg over disse flotte donald filmene. De ble laget på 50 tallet av Walt Disney konsernet, og var vistnok ment som propaganda filmer for matematikk. På tross av det, er det sjelden du ser det gyldne snitt forklart på en så god måte som her. Filmene er i tre deler og du finner de her.
Del 1
Del 2
Del 3

Nettverksamling for naturfaglærer 4-7trinn

2009-02-20T13:09:00.004+01:00

På tirsdag hadde jeg nettverkssamling med naturfagslærere på 4-7 trinn i kommunen. Vi gikk gjennom nasjonale prøver og diskuterte forskerdiplom for barnetrinnet. Et av forsøkene vi prøvde var "spennende stoffer" som ligger på Naturfag.no. Det er en fin forsøksserie, der elevene skal teste ut vanlige stoffer som sukker, salt, natron, og potetmel. I første del skulle elevene bruke sansene (ikke smaking), her hadde det kanskje vært lurt å hatt med vaniljesukker eller hjortetakksalt slik at lukt ble et skille. Neste trinn var å løse opp stoffene i vann, det var litt vanskelig å få fram at potetmel er tungt løselig, det gjelder å ha riktig forhold vann / stoff. Vi varmet opp stoffene over et telys, (brukte en skål av aluminiumsfolie, men tomme telysholder hadde også vært bra), har var det viktig med lite stoff, ellers tar det lang tid. Telys fungerer greit som varmekilde i en klasse på barnetrinnet. Eddikprøven var effektiv, her var det ikke så viktig med mengden stoff. En blindprøve med blanding av stoffene gikk også greit, men en bør tenke over hvilke stoff en blander, et forslag er: Potetmel, sukker, natron og et "lukt stoff" (vaniljesukker el) test ut forholdet mellom stoffene (eks 2:1:1:0,5) på forhånd slik at en sikker på å få et resultat.

Education and technology

2009-02-19T11:07:00.002+01:00

Science magzin nr 2 2009 er et temanummer om science og teknologi i skolen. Det er også produsert en liten video som tar for seg endel av problemstillingene som denne utgaven av bladet tar opp. Bland annet bruk av spill i undervisningen. Du finner også gode blogger og podcaster hos science. Endelig et sted der de skriver hva podcastene inneholder!

Minimum kunnskap i naturfag?

2009-02-13T08:41:00.000+01:00

"Så lenge elevene har lært de fire regningsartene på barneskolen skal vi alltid klare å lære de resten". Sitat rektor på ungdomsskole. Kanskje en litt hoven uttalelse, men tanken om at det er noen helt grunnleggende ferdigheter elevene må ha i hvert enkelt fag er interessant. I matematikk er tallforståelse helt avgjørende, og heldigvis er det blitt mer fokus på dette. Etter 11 eller 12 år med matematikk er det greit at det sitter igjen litt tallforståelse. Men så til overskriften, hva er minimum kunnskap i naturfag? Hvilke ferdigheter og kunnskaper er helt essensielle i naturfag? er det atomteori? evolusjonslære, Newtons lover eller fagets arbeidsmetode?

Steve Spanglers oversikt over lærerblogger

2009-02-06T09:21:00.000+01:00

Steve Spangler er stor stjerne blandt lærere og tv seere i USA. Han er kåret til en av 100 mest betydnigsfulle personer av Time. Han er vitenskapsformidler, leketøysutvikler og lager videoer medbåde enkle og spektakulære forsøk.
Han har også en egen blogg og har en nylig en oversikt over en rekke ulike lærerblogger i USA. Her finner du blogger om alt fra hvordan legge opp teknologi undervisning, fordelen med å ta elevene med på museum, eller historien om basketlaget som tapte med 100 mål. Det er bare å sette seg ned å lese, mye rart, men spennende å se på innsiden av den amerikanske skoleverden.

Klart du kan 2

2009-02-05T09:45:00.001+01:00

En bug

Dette er egentlig en kommentar til Guttorm, sitt innlegg klart du kan men som han skriver så er det noen bugs som skaper problemer så jeg får ikke kommentert på bloggen hans. For meg som fagperson er det ikke noe problem å lede elevene i den digtale verden, problemet er heller rundt det tekniske ved bruke av pc.

1. Elevene er ofte motvillige til å prøve nye ting, pcen gir mulighet til at elevene kan arbeide på ulike måter, men de henger ofte igjen i word eller powerpoint.

2 Skal de bruke et program for andre gang har de glemt brukernavn og passord.
3. Det er vanskelig å få oversikt over arbeidene til elevene. det blir mye "klikking" for å sjekke.
4. Elevene blir aldri ferdige med arbeidene sine, det er alltid noe som de skal gjøre bedre.
5. LMSene er utrolig tungvinte i bruk. Et snitt på 5 "klikk" for å sjekke og kommentere en oppgave kan ta motet fra enhver.

Sånn, det får være nok frustrasjonslufting for i dag.

7 ting du ikke viste om meg

2009-02-05T08:57:00.000+01:00

Etter oppfordring fra Svend Andreas kommer jeg med min liste. Jeg skal på utdanningkonferansen sammen med blant annet Bjørn Olav i Bergen i neste uke, håper jeg kan spore noen bloggere der.
1. Jeg er en ganske god kokk og følger med på Kyhmos med interesse, men hjemelagde fiskeboller/fiskepudding får jeg ikke til.
2. Leser mye, og har faktisk lest og fulgt Murakami og McCarty lenge. Veien av McCharty var en sterk opplevelse, vet ikke om jeg skal se filmen når den kommer, jeg vil ikke ødelegge min opplevelse av boken.
3. "Overvinteret" på Svalbard 94-95, og har vært på 81 grader nord. Gikk på UNIS. som det første kullet i arktisk biologi. En stor natur og sosial opplevelse.
4. Prøver å bli orienteringsløper, men det går tregt, det blir mye roting rundt i busk og kratt.
5. Til ungenes fortvilelse reiser heller ikke vi til syden, men drar på gårdsferie til Valbjør i Vågå, de elsker det også.
6. Ungene mener jeg kan være utrolig plagsom av og til.
7. Spiller landhockey, volleyball og fotball en gang i uka, med en gjeng lærere der snittalderen er 55+, utrolig kjekt, og endelig en idretts arena der jeg er fremstår som et hurtig lyn!

Hvilket skriftspråk har vi om 10000 år?

2009-01-30T09:21:00.000+01:00

I det sørøstlige hjørnet av New Mexico ligger WIPP dette er at anlegg for lagring av radioaktivt avfall fra kjerne våpen og forsvarsforskning. Det ligger 600m under bakken og er planlagt å ta imot 575 000 kubikkmeter med avfall. Problemet er at halveringstiden på de lagrede stoffene er fra 24000 år og oppover. Menneskets skriftspråk endrer seg raskt og i løpet av 500 til 600 år er det nærmest uforståelig. Et anlegg som WIPP vil være farlig å komme nær i 10 000 år fram i tid. Rundt anlegget er det derfor hugget inn advarsler på 7,5m høye monumenter og gjentatt på metallskiver som graves ned i området rundt. Mer detaljerte advarsler finnes i tre identiske rom, hvorav to er gravd ned. Så spørs det om noen klarer å lese det da.

Karamell farge

2009-01-21T12:34:00.000+01:00

I disse dager holder vi på med næringsstoffene i naturfag. Vi har undersøkt hvilke grunnstoffer vi kan finne i sukker når du varmer det opp. Når du brenner sukker får du et restprodukt som blir brukt i matindustrien. Etter brenning av tilsettes vann, og vannet får en lysebrun til mørkbrun farge, avhengig av hvor mye du har brent sukkeret, vips du har laget karamellfarge. Mye av maten vi spiser er farget og E150 eller karamell farge er svært vanlig. Koker du vannet inn har du den gode gamle sukkerkuløren. Cola blir også farget på denne måten. Så nå kan du gjette, hvilket av glassene inneholder cola?

Darwinåret

2009-01-16T10:15:00.000+01:00

Den 12 februar er det 200 år siden Darwin ble født. Det skal markeres på flere måter. En liten oversikt over ressursene er
CEES, her finner du de norske toppforskerne innen evolusjonsteori med Steenseth i spissen. Har også et fyldig program over alt som skjer i Oslo i forbindelse med feiringen
HMS Beagle, wiki om Beagle
I Darwins fotspor, følg tre norske biologer som prøver å finne tilbake til det Darwin opplevde, se også her
Darwin 2009, en side opprettet av Origo Norge, en organisasjon som arbeider for kreasjonisme. Fin å bruke som kildekritikk for elevene
Darwin day en side som med oversikt over alle arrangementene rundt i verden.
Darwin festival i Cambridge
DNA to Darwin. Universitetet i Reading sin side, under utarbeidelse
Mange av sidene inneholder det samme stoffet. NRK sin serie har jeg skrevet om tidligere. Det er utrolig at organisasjonen Origo har kapret domene Darwin 2009, her kan du lese litt om reaksjonene på det. Ellers får vi glede oss til Erik Tunstad sin bok som kommer i disse dager og som også tar for seg dette emnet. Takk til JaO og Einar Berg for tips.

Darwin på NRK

2009-01-09T14:36:00.000+01:00

NRK har en serie om Darwin som blir sendt på det fantastiske tidspunktet kl 23.45. Heldigvis viser de det netttv også , så du har god anledning til å se Darwins duer og en nokså tørr Richard Dawkins.

Digital stjernehimmel

2009-01-09T09:09:00.000+01:00

Stellarium er et gratis program som er lett å laste ned. Det er en digital stjernehimmel med mange fine funksjoner. Kjempefin å bruke som introduksjon til klasser. Når du er ute og ser på stjernene er det ofte vanskelig å orientere seg. I Stellarium kan du øve deg før du går ut. Et tips er å finne noen kjente bilder eks Karlsvogna eller Orion, og bruke disse som et utgangspunkt for å finne andre stjerner og stjernebilder.

Realfagtriks

2009-01-09T08:56:00.000+01:00

Dagbladet har startet en serie med Reale triks, Andreas Wahl er flink og viser ting med entusiasme, savner litt mer forklaring på hva som skjer. Det er en stund til filmene og samlingene kommer opp mot Steve Spanglers nivå

Partikkelmodellen

2009-01-06T13:16:00.000+01:00

Jeg synes partikkelmodellen er en fin måte å forklare atomteori og elektronbevegelser. I mange år har jeg fått elevene til å springe rundt å agere elektroner og atomer, dog ikke med slik innlevelse som i denne filmen.

Test av noen program

2008-12-19T11:17:00.000+01:00

Av og til er det geit å teste alle verktøyene som finnes på nettet skikkelig. Jeg leste at Nansen besøkte Golgi i Italia for å lære fargeteknikker av mikroskoppreparat, og bestemte meg å prøve hvor mye jeg kunne finne ut om møte mellom de to. Jeg var ikke klar over at Nansen var en stor nevroforsker eller hvem Golgi var. Jeg har i mange år fortalt elevene mine om Golgilegemet som finnes i cellene og hva denne celleorganellen gjør. Nansen startet sin forskerkarrierer med studier i nervebiologi ved naturhistorisk museum i Bergen. Golgi gjorde store oppdagelser av cellestrukturer og var en svært dyktig forsker. Begge fikk Nobelpris. Oppgaven da omtrent som følger. Finn ut mest mulig om hva Nansen og Golgi gjorde i peroden 1882-1888. Kan det finnes bilder av de sammen? Finnes det dagbøker som forteller noe om møte mellom de to? Presenter resultatet med tidslinjeverktøyet Dipity og "plakatprogrammet" Glogster. Jeg roter lett med referanse til kildene, det er ikke lett!

Så til verktøyene:

Samle og holde orden

For å holde orden på alle informasjonen brukte jeg google notebook. Programmet fungerer svært godt, det er lett å holde orden på alle lenkene, og ikke minst alle bildene. En finner også lett tilbake til teksten som var interessant. Kan også brukes som en referansekilde.

Søkeverktøy og kilder

Jeg gjorde "vanlige søk" i google, wikipedia og answer for å finne informasjon om hovedpersonene, som vanlig får en mange treff. For mer detaljerte søk om Nansen brukte jeg nasjonalbiblioteket og statsarkivene, fant ikke så mye fra Nansens tid i Bergen, men mange fine orginalbilder. Nrk hadde lydopptak, noen filmsnutter og et snodig hørespill. Camilio Golgi var italiensk, og jeg bevegde meg ikke inn på de italienske resursene

Presentasjonsverktøy

Ditpity er lett å bruke, fungerer bedre enn xTimelines, men krav om dato til hvert årstall gjør det litt vanskelig. Fin presentasjon og oversiktlig.

Glogster er morsomt å bruke, her stiller det nok krav til noe estetisk sans. Du kan ikke bruke æ,ø, å i programmet, og layouten er ungdomslig.

Trivsel men lav motivasjon, hva gjør vi med det?

2008-12-19T08:49:00.000+01:00

Det er ikke til å se vekk i fra at mine elever ikke er særlig motivert for å gå på skolen. Trivselen er god men viljen til skole er liten. Dette opplever jeg som frustrerende, det blir til at jeg gjennomfører en undervisning, som elevene ikke finner interessant, men "jeg har i allefall gjort det på tavla" Det kan ses på som en overlevelsesstrategi fra min side. Når vi forventer mer i fagene og elevene ikke yter oppstår det gjerne konflikter, unngår en krav får en derfor ingen konflikt, og i hvertfall elevene er fornøyde. Hva kan vi gjøre med det? Kan pc være løsning? Jeg har lest en del litteratur og fant kanskje noen forslag til løsning i Erling Lars Dale og Jarl Inge Wærness sin bok "Vurdering og læring"

Elevene må få hjelp til å sette korte realistiske, men personlige mål.
Det må legges til rette for valg av oppgaver, tempo og arbeidsformer. Her er pc nyttig. Som en konsekvens av punkt kommer punkt 3 og 4
Skolen må fokusere på individuell mestring og forbedring.
Elevene må øves i elevmedvirkning, planlegging og vurdering av egen læring. Jeg ser mappevurdering som et nyttig redskap her. Punkt 4 leder vider til punkt 5
Elevene må utvikle effektive læringsstrategier
Læringsstrategier gir elevene mulighet til selv å se vanskene de møter i skolehverdagen
Elevene må få se at de forbedrer seg, igjen mappevurdering.
Vurderingen må baseres på kompetansemål og mestring.

Ja det var det, hva gjør vi så? Mange av punktene kan løses med hjelp av en mer digital hverdag enten med utstrakt bruk av web 2.0 eller LMS. Andre må løses ved at mine egne tanker rundt utdervsing endres. En disruptiv bruk av teknologien vi lar elevene kjøpe i dyre dommer gir mange muligheter til å øke motivasjonen. Både Ingunn og June har skrevet om dette tidligere

2008-12-18T15:00:00.000+01:00

Marianne Hagelia har laget en fin wiki om matematikk, et eksmepel tl etterfølgelse. I Wikien har hun en fin film om tesselering som jo går rett inn i matematikk og geometri emnet på VG1. På Theachers tube finner du mye rart, og til forskjellig kvalitet, men verdt en sjekk

The periodic table of videos

2008-12-11T10:13:00.000+01:00

The periodic table of videos er en kul side som viser alle grunnstoffene og deres egenskaper. Flott blanding av "The mad professor" med det kuleste håret jeg har sett på lenge, og en dyktig teknikker som illustrere det hele. Høyt nivå faglig og noe vanskelig engelsk, men morsomt og inspirerende. Takk til JaO som kom med tipset, hvor tar han det fra alt sammen?

NDLA og profesjonelle bilder

2008-12-11T08:16:00.000+01:00

I forrige innlegg la jeg ut bilder som elevene kan bruke i forsøksrapportene sine. Etter innlegget fikk jeg en kommentar fra Einar Berg. Ndla ønsker å bruke slike bildesamlinger i Ndla produksjoner, mot at opphavsmann og kilde oppgis. Det er bare hyggelig at noen flere vil bruke bildene våre, og det er jo derfor vi legger dem ut. Til bruk og inspirasjon. Men bildene som er lagt ut er ikke av profesjonell kvalitet. Burde ikke bilder som brukes i Ndla ha en profesjonell kvalitet? Til nå synes jeg Ndla bærer litt for mye preg av "hjemmesnekring". Kommer de til å fortsette med det eller kommer det et løft både på det layout messige og i bildebruken? Jeg kjenner selvfølgelig bare naturfagsidene, og til nå er de for tunge og trauste til at det blir spennende for elevene å gå inn på de.

Bilder av utstyr og fremgangsmåte til hudkremforsøk

2008-12-08T22:44:00.000+01:00

På skolen vår har vi lenge snakket om å få lagt ut bilder fra forsøkene, og utstyret vi bruker i naturfag. Etter en økt med min gode kollega Tim fikk vi gått gjennom et forsøk. Tim tok bildene og komprimerte dem ned til håndterbar størrelse. Det er viktig at bildene er små, du kan gjerne bruke Faststone til dette. Vi har diskutert om bildene skal ha vannmerke men har droppet det foreløpig. Tanken er at elevene skal hente de bildene de trenger og lime de inn i forsøkene. Her kan du hente bildene fra "hudkremforsøket" vi bruker

En fin astronomisk opplevelse

2008-12-02T20:28:00.000+01:00

Jeg er litt hobbyastronom, og i går hadde jeg en fin opplevelse av en astronomisk begivenhet. Da månen passert foran Venus var jeg der og fikk med meg alt sammen. Alle de store begivenhetene som har vært på himmelen i de senere år har blitt borte i skyer eller ugunstige tider på døgnet. Den siste jeg faktisk fikk med meg var måneformørkelsen i 1999? Men i går fikk jeg den gode følelsen du får av å se de store linjene i verdensrommet. det hele kan ses live her. Takk til Joakim Martin for film og bilde.

En skikkelig fagblogg

2008-12-02T12:32:00.000+01:00

Det er noen små tegn til debatt om naturfagblogging og rene fagblogger. Arne Krokan skriver litt om forskjellen på naturvitere og humanister sin måte å bruke pc på. Han er igjen inspirert av Jørns hjørne. Det finnes ikke så mange rene naturfagblogger. Nå er jeg blitt "døpt" av Jan Arve Overland så jeg må prøve å følge opp. Ellers er jo kjemikeren et godt eksempel og for ikke å glemme min gamle sjef Bjørn Olav, I naturfagene er vi heldige som kan få en mengde annimasjoner på ulike biologiske, fysike eller kjemiske fenomen, til dette er pcen uovertruffent. Kommer tilbake til slike animasjoner senere. De mer "tradisjonelle" web 2.0 verktøyene ser jeg også at vi kan bruke med stort utbytte. En wiki i naturfag er jo egentlig selvsagt. Flere barne skoler har vært tidelig ute her. Krokan har også diskutert de rene fagbloggene, som er skrevet av folk som jobber med faget. Jill walker var den som startet debatten. Jeg har funnet en fagblogg som passer meg ypperlig. Nå kan jeg alt om polare lavtrykk og hvorfor det snødde den 21.november. Les mer på bloggen til Erik W Kolstad håper det kommer mer fra den kanten, må vist kjøpe boka også når den kommer. Det flotte satelittbilde av flere polare lavtrykk er fra Kolstad sin side.

Vurdering i realfagene

2008-11-21T08:59:00.000+01:00

Regelene for vurdering viser seg å være vanskelig, det blir lett mye synsing, og det er vanskelig å få noen konkrete svar. Det ser ut til at det blir gjort mye godt arbeid i prosjektet Bedre vurderings praksis som er initiert av udir. Men det er snart 2 år siden kunnskapsløftet det og det er mange som sitter med flere spørsmål enn svar enda.

Spørsmål 1 Kan vi ha sluttvurdering i i deler av et kompetansemål?
I naturfag er det naturlig å ha underveis vurdering og sluttvurdering etter hvert hovedemne, eks bærekraftig utvikling eller næringstoffer.
I matematikk er det ikke så lett. Mange av emnene er gjennomgående, du bruker tross alt prosentregning i flere emner. Er det da greit å ha sluttvurdering etter å ha jobbet med eks emnet prosent. For så å ha en stor avsluttende prøve med sluttvurdering der flere av kompetansemål inngår, deriblant prosent? Udir sier at vurdering av måloppnåelsen skal dekke grupper av kompetansemålene. Dette legger veien åpen for store avsluttende prøver. For mine elever er det ikke motiverende å bare få en underveisvurdering, som de ikke kan legge i "karakterboken" sin. De vil vite at de har fått en karakter i en del av faget, ferdig med det. For svake elever er det ikke noen fordel å ha en avsluttende prøve, hvor flere av kompetansemålene vurderes. Det de kunne før jul kan de dessverre ikke til våren. En løsning er å ha en frivillig avsluttende prøve. Det viktigeste er å "ha ryggen fri" slik at du kan vise til en god nok vurdering av eleven i tilfelle det skulle komme noen klager.

Spørsmål 2 Hvorfor har vi ikke gjort noe konkretiseringsarbeid?
Vi er virkelig sent ute til dette store arbeidet. Udir sier at Elevene skal vite hva det blir lagt vekt på når de skal vurderes. Da må vi gå inn og bestemme noen vurderingskriterier. Elevene får ofte en oversikt over hva de skal kunne gjennom 1/2 årsplaner og arbeidsplaner, er dette nok? Må de ha en mer detaljert og konkret beskrivelse? Jeg ser at dette er et et nyttig arbeid, du får en god oversikt og forståelse for faget, men er det satt av tid til dette på skolene? Jeg jobber også i videregående, hva har vi egentlig gjort i Rogaland?

Spørsmål 3 Hvordan få en felles forståelse?
På førstkommende tirsdag skal jeg ha et nettverksmøte med naturfaglærerne på ungdomstrinnet i kommunen. For å få en oversikt over totaliteten i naturfag er det forslag fra naturfagsenteret å dele faget inn i 3: 1 Teorier, modeller og begreper, 2. Kommunikasjon 3. Praktisk og ekperimentelt arbeid. Hvert av disse emne skal vurderes etter høy, middles og lav måloppnåelse. Hva kjennetegner høy måloppnåelse i kompetansemålet -Beskrive universet og ulike teorier for hvordan det har utviklet seg? Er det en felles forståelse på skolen? i kommunen? Her må vi ta høyde for at vi også legger vekt på ulike sider av kompetansemålet, ulike lærebøker og elevens arbeid med emne.
Hvordan sikrer vi en god vurdering av alle tre årene? Er det slik at vi sparer de lette emnene til 10 klasse?
Bilde som illustrerer teksten passer kanskje ikke helt, men det jo dette som er målet for oss realfagslærere

Animoto

2008-11-20T13:37:00.001+01:00

Ganske mye kulere enn photostory...

Colt

2008-11-14T14:55:00.000+01:00

Colt har en god analyse av presidentvalget i USA og Obamas bruke av sosiale medier. Spennende lesing

World beside

2008-11-14T10:27:00.000+01:00

Bloggen Tanker, som skrives av JuneBre?, refererer fra et foredrag om World Beside.

World Beside er en virtuell verden med fokus på erfaringer og opplevelser som er relevante for det virkelig liv. Du kan gjøre forsøk og eksperimenter, konkurrere og lage karakterer. Dette ser jo spennende ut, men synd hvis det bare blir for osloskolene. se kommentaren på "Tanker"

Its getting hot in her

2008-11-13T10:48:00.000+01:00

Its getting hot in her er en spennende amerikansk fellsblogg, om klima, global oppvarming, politikk og energi. Kraftfulle men også innsiktsfulle innlegg

Geografi og bruk av pc så langt

2008-11-12T09:27:00.000+01:00

Jeg har prøvd disse programmene til nå i geografi

Netvibes: Alle elevene opprettet Netvibes sider med "sesam søk" på tema som orkan, jordskjelv, steinras ol.
Hvorfor: Følge med i nyhetene hvor det har skjedd hendelser som har tilknytning til faget.
Resultat: Vellykket, elevene får raskt en oversikt over nyhetsbildet. Lett å bruke for elevene, trenger litt hjelp nå de skal legge inn "feeds"

Toondoo: Elevene skulle lage en tegneserier der de forklarte vulkantyper.
Hvorfor: En variasjon i framstilling av fagstoffet
Resultat: Ikke helt vellykket, elevene ville hele tiden gjøre det morsomt, det gikk ut over det faglige. Men med litt mer forklaring tror jeg det kan gå bra. Registrering og bruk gikk bra

Photostory: Oppgave, lag en photostory om elver og elvens arbeid, bruk bilder fra nettet
Hvorfor? Variasjon i framstilling av fagstoff
Resultat: ok resultat, det gikk lett å finne bilder på nettet, elevene er ikke så villige til å legge på sin egenstemme som lydkommentar. Det må de nesten skal det faglige holde mål. Programmet tar tid å laste ned, dette bør gjøres på forhånd hjemme.

Mindomo: lage tankekart over mineraler og bergarter, forklare ord og uttrykk knyttet til emne.
Hvorfor? Variasjon i behandling av fagstoffet
Resultat: ok, lett å bruke, litt vanskelig å legge inn bilder, kartet blir ofte stort og vanskelig å lese. Mindomo egner seg best til bare tekst. Registrering og bruk gikk greit.

Vellykket?
En vurdering så langt er at programmene er lette å bruke og elevene tar det lett. Dette er gjennomført i en liten klasse (8 elever) så jeg klarer å hjelpe alle.
Noen kritiske punkt:
Det er vanskelig å få "samlet" inn og vurdert arbeidene deres etterpå, de blir aldri helt ferdig, eller det er tekniske problemer ol.
Elevene ble litt lei av alle disse nye programmen, ville gjerne jobbe med bok og tekstoppgaver også.

To på tur

2008-11-11T12:34:00.000+01:00

To på tur en side med filmer om energi og miljøspørsmål. Proff side

Finanskrise og photstory

2008-11-02T20:39:00.000+01:00

Forskning.no sin photstory om finanskrisen,

Photostory og web 2.0

2008-10-31T13:09:00.000+01:00

Jeg skal ha to foredrag den 17.11 for Haugesund kommune, den ene er om photo story og det andre om web 2.0. Photostory er tror jeg skal gå greit, en disposisjon blir omtrent som: hvorfor digitale fortellinger, vise elev eksempler, gjennomgang av programmet (lager en photos. der og da), avslutte med hvor en kan finne bilder og musikk som er lovlig å bruke. En disposisjnen for det andre fordraget vil være gjennomgang av rss lesere (netvibes), blogg, wiki, podcast, ?? noe mer eller mindre ? får følge med på hva Ingunn Kjøl Wiig finner ut

Forskernatt

2008-10-31T12:53:00.000+01:00

Da var jeg endelig ferdig med rapporten til Forskningsrådet om Forskernatt i Haugesund. Den kvelden fikk de besøkende oppleve science circus show, planeterium, eksperimenttorg, arbeide med lys og farger og bygge bro med spagetti. Alle ideende til eksperimenttorget fant jeg hos vitensenteret i trondheim Jeg må si at natten gikk veldig bra, med over 500 besøkende, mye arbeid men veldig gøy. Det er ekstra kjekt når det er nok penger til å gjennomføre alt på en god måte. Hadde ikke klart det uten god hjelp fra Karmsund folkemuseum, Haugesund billedgalleri og vellvilje fra Haugesund kommune. I rapport skrivingen fikk jeg uvurderlig hjelp av google translate (rapporten skulle være på engelsk)

Cloud appreciation society

2008-10-29T14:29:00.000+01:00

Cloud appreciation society er en fin side, noe å bruke i klima delen i geografi? Har en gode oversikter over ulike skytyper. Jeg bor tross alt ved havet, på regnkysten, og må nok innfinne meg med det. Da får jeg heller nyte det vi har mest av. Finnes det en rain apprectiation society også?

Siste nytt fra Cern og det indre av atomet

2008-10-24T14:50:00.000+02:00

Bjørn Samset akseleratoren ligger 100 meter under bakken, må beskyttes mot månen tiltrekning, temp ol. Hva skal den gjøre? finne alle byggeklossene i naturen, hvilken bruksanvisning finner du? Periodesystemet var partikkelfysikk for 100 årsiden Thomson viste elektronet, Rutherford viste kjernen, Chadwik nøytronet. For 50 årsiden fant de positv ladet elektron, myon...I dag har vi opp og ned kvarker, elektroner pluss en rekke andre.Sammen med ligningene for partikkelfysikk har vi oppskriften pr. i dag. I dag er problemet at enkelte partikler mangler Higgs partikkelen, uten denne kolapser modellen. 23% mørk materie og 73% mørk energi (kan vi ikke si noe særlig om) I Cern er de opptatt av den mørke materien. Prøver å få energi til å bli masse større tyngre partikkler. Lager kosmiske stråler. Vi vet hvilket mønster den vil lage, enten finnes den eller ikke, vil være revolusjonerende uansett.

Levende naturfag, et elevaktivt klasserom

2008-10-24T10:28:00.000+02:00

Levende naturfag, et elevaktivt klasserom, bakgrunn for bok og foredrag er ønske om å engasjere elevene mer. Variasjon er viktig, når fler elever. mål at elevene skal vise flere sider ved seg selv, snakke realfag, en verktøykasse for læreren. Faglighet må stå stå i fokus. Elvene bruker andre ferdighetr, setter sammen fagstoff ti l en helhet, sammarbeid med andre, bruke egne ord, bearbeide informasjon med å lage et produkt, presentere fagstoffet. Eksempel:Spill gjetteleker, memory, jeopardy, pictionary, puslespill. Brukes før en prøve eller etter et tema en kombinasjon av moro og repetisjon. Lage egne modeller, kunstenrisk DNA (eksempler som bruker snop, sølvpapir og binders, syr i stoff), Dyreceller i i stretchlaken (flanellograf) sjokoladekake m/pynt, en halv melon fylt med gele. Fordøyelses systemet på pappfigur. Kan heve nivået på modellene ved å stille større krav til faglighet instruksjon og rapportskjema. Case utgangspunktet er en tekst en artikkel eks Mehmet saken eller bilder Elevene må tenke gjennom hvilke emner dette berører, Hvor kan vi finne info, hvordan presentere resultatet etterpå. Rollespill med utgangspunkt i utsagn. Lag plakater i en fei, kroppens omsetning av næringstoffer, følgende ord skal være med mat, energi, karbohydrater, proteiner, fett, enzymer, celler, nedbrytning, oppbygning. Fine eksempler, noe treg fremstilling fra foredragsholderene

Darwins evolusjonslære før og nå

2008-10-24T09:11:00.001+02:00

Nils Chr Stenseth gir en oversikt over Darwins arbeid, Darwind var den første til å forklare hvordan artene utvikler seg, individere er variable i sine egenskaper, noen egenskaper er bedre, egenskapene arves, De egenskaper som er best tilpasset til de endelige resurrsene vi har i naturen overlever og . Definisjon på levende organismer Enheter som kan gjenomgå en evolusjon ved det naturlige utvalg er levende organismer. Intet i biologi kan forstås uten evolusjon, Ny Darwinsime er darwinisme + arvelære en syntes utarbeidet på 1930 tallet. Darwins betyding for vår kulturhistorie, plasserte mennesket i naturene, en av mange organismer. Evolusjon gjør en gudommelig forklaring overflødig. Viser et eksempel med torsken som er blitt yngre ved kjønnsmodning, Når vi høster av de stor indivdene modnes indivdene tidligere. endringen er irreversibel og vi mister mye genetisk informasjon. To dominerende syn på mennesket utvilking, ut av afrika eller genetisk utveksling mellom nært beslektet varianter. Menneskelig kommunikasjon språk og ikke språklig kan forklares ved evolusojn særlig ved å se på primatene. D. hadde tre hovedverk, artenes opprinnnelse, menneskets avstammning, Om naturen i oss.

I norsk skole har Darwin ingen sentral plass, kunnskapsmål etter 10 klasse, Det at vi er skapr i guds bilde læres tidligere! Forteller om hva som skjedde da Bondevik prøvde å innføre kreasjonisme i 1986, Svein Sjøberg ledet arbeidet mot Bondevik. Viser at vi må stå opp og forklare hva evolusjon hele tiden. Intelligent design er de nye angrepene (eks time magazine)

Vitenskapen forandres seg hele tiden, motstanderne forandrer seg lite, bare noe nye ord og uttrykk. National Geographic, tok Darwin feil? Problem er biologene er for dogmatiske? Darwin er ikke hellig eller profet, det var mye han ikke forsto.Evolusojsnteorien i dag binder i sammen genteikk, geolig, medesinn morfologi, adferd, biogeografi. Vitenskapens natur er å bevise at Darwin tok feil, den som kan erstatte Darwin vil bli stående i all ettertid.

Intet i biologien kan forstås uten evolusjon!

Concept cartoons/gruble tegninger

2008-10-23T17:05:00.000+02:00

Alle concept cartoons blir oversatt til norsk i løpet av høsten. Hva er en typisk gruble tegning? Enkle tegninger, få ord, folk snakker med hverandre, hverdagssiuasjoner, basert på forskning, alternative synspunkt, alle meninger er like gode. Får fram flere meninger og hverdagserfaringer blandt ungene når de diskuterer tegningene. De er et startpunkt for diskusjon, undersøkelse, utvikling. Stuart Naylor har en side med nyheter ol.

Bruk av podcast og blogg i naturfag med Jan Arve Overland

2008-10-23T15:29:00.000+02:00

Hva kan en medielærer si om blogging og podcast i naturfag? jao bruker bloggen som et sted han noterer ned netttips og skolefaglige spørsmål. Hva legger vi i begrepet Web 2,0 ? en måte å dele ideer kommentere, produserer eget stoff og informasjon på nettet økt interaktivitet. Det er et sted mellom 500 og 1000 miliarder nettsider på nettet, vanskelig å holde kontroll på dette, må begynne å bruke rss (rimelig smart skoleredskap). Tips om "I will devide" på you tube. Hvorfor bruke podcast kreativitet og skaping er nøkkelen. La elevene lage radioprogram om bærekraftig utvikling, fra ekskursjon, fra forsøk. Elvene kan enten lytte og lære, i neste omgang kan de produserer. Eksempel på podcaster, naturens verden, naturtelefonen, p2 akademiet, verdt å vite. superstreng, the naked scientist, uis podcast, nature. For å finne ulike emner i en nrk sine podcaster lønner det seg å søke direkte i nettradio og netttv. Ved produksjon brukes audacity og urort.no og podsafeaudio. Ved publisering brukes clikcaster.

Naturfagkonferansen 08 Åpning

2008-10-23T10:03:00.000+02:00

Åpning ved Anders Isnes, Utfordringer i Naturfag.
Forskningeområder for Naturfagsenteret: GLA i naturfag,(gode lærings og arbeidsmetoder) reKrutt (rekrutering, kjønn) Vurdering (vurdering for læring, osloprøven, nasjonale prøver). Nasjonale prøver vil komme også i naturfag. Udir ønsker, handlingsplan for undervisning om bærekraftig utvikling, strategiplan for realfag?, Nasjonal prøver. Naturfag må løftes slik at det blir sett på som viktig i samfunnet, på linje med den statusen science har i utlandet.
Undersøkelser av LK06 viser: for lite samspill mellom planer og læreverk, Læreren får for liten hjelp til underveisvurdering, Grunnleggende ferdigheter får liten oppmerksommhet. liten grad av selvstendighet i de lokale styringsdokumentene, lite kreativitet i lokal implementering av læreplanen, planverket består av tre ulike læreplantyper med hvert sitt syn på kunnskap (Hernes, Clemet, Djupedal),
Utfordringene blir: Fra kompetansemål til delmål til kjennetegn på måloppnåelse, grunnleggende ferdigheter, kompetanser på tidligere trinn må kunne brukes på seinere trinn (elevene lærer ting som de kan bruke senere). Den naturlige skolesekken er et program for styrket innsats for miljø og undervisning om bærekraftig utvikling i grunnskolen (dennaturligeskolesekken.no).
Wenche Erlien åpner Bioteknologiskolen.no 10 undervisningsfilmer om bioteknologi.
Astri Roe: Å lese fagtekster, hva er våre utfordringer? Naturfaglige tekster spiller en stor rolle for læring og forståelse av faget: Pisa viser at det er høy korrelsasjon mellom lesing på fritiden og alle resultater i alle fag. Ikke all lesing er morsom, slitets estetikk! Ord i naturfag har ofte en annen betyding enn i resten av språket. mange rene fagspesifikke ord, mangen bruker elevene sjeldent. Mange av tekstene er svært sammensatte. Tekstene forutsetter ofte at elevene har bakgrunnskunnskap om emnet. Sammensatte tekster er vanskelig for svake elever. Elevene leser i hovedsak "hovedteksten" Noen sentral lesestrategier, forberde lesingen, finne sammenhenger, stille spørsmål, oppklare, tenke høyt.visualisere, lese selektivt, oppsummer lage en god syntese av innholdet.

Statkraft sine kart

2008-10-20T08:50:00.000+02:00

Statkraft har noen fine kart over sine vann,vind, og gasskraftverk sine. Kartene er fine å bruke i geografien som et eksempel på hvor kraftverkene er plassert og hvorfor, ressurstilgang og bosetning. Der finner du også gode animasjoner over hvordan et vannkraftverk virker.

Sammenfattning av høstens foredrag

2008-10-17T14:27:00.000+02:00

Så langt i høst har jeg vært på 4 lengre foredrag som alle handler om skole på ulike måter. Foredragsholderne har vært Per Garmanslund, Yngve Lindvik, Lars Helle og Frode Jøssang. To av foredragene har jeg skrevet om tidligere. Før jeg reiser på naturfagkonferansen i neste uke og dermed bli full opp av nye inntrykk er det greit å foreta en sammenfatning av hva jeg har lært så langt.
Emnene har vært: Vurdering, læring og klasseromsledelse.
Læring, struktur og klasseledelse
Garmanslund framhever struktur, og utvikling av læringsstrategier som viktig, i dag har elevene ofte lite hensiktsmessige læringsstrategier. Struktur er også viktig for Frode Gjøssang i hans tanker rundt klasseledese. Gjøssang framhever også viktigheten av å løse konflikter på et lavt nivå og at lærere må ha modeller for å løse konfliktene. Modeller som sårbarhetsmodell: hva er det som elevene utfordrer oss på? er det struktur, relasjoner, verdisyn. Spiralmodellen1 standard (tydelighet, konsekvent, forutsigbarhet, klarer å roe klassen uten bryte det du holder på med) 2. Kritiske situasjoner (ikke spiss situasjonen med en gang, gå gradvis fram). 3. Identifikasjon av problemet og bryte mønsteret. Ha en holdning som sier at problemadferd er spennende og at det ofte er små justeringer som skal til for å løse problemet.

Vurdering
Yngve Lindvik og Lars Helle snakker om vurdering men bruker litt ulike begreper. Vi må unngå at vurdering blir tilfeldig og som et mål på fravær av kompetanse. Før vi kan vurdere må vi finne hvilke utdypingsbegreper eller hva som er dybde / bredde i fagstoffet. Vurderingsarbeidet vil da bestå i å se på kvaliteten på arbeidet: Helle sier at for å måle kvaliteten må vi ha bestemt: 1Hva er verdt å ha kjennskap til 2 Hva er viktig å kunne, 3. Hva er viktig å forstå. Lindvik viser et eksempel på hvordan en kan vurdere ulik kvalitet på en oppgave. Dette er en måte som jeg ser egner seg godt for å vurdering i naturfag.

Finne informasjon
karakter 1-2 Bruker bare en kilde
karakter 3-4 Bruker flere kilder
karakter 5-6 Bruker flere kilder og vurderer relevans

Forstå å tolke
karakter 1-2 Oppfatter hva oppgaven dreier seg om
karakter 3 -4 Ser sammenhenger
karakter 5 -6 Tolker dilemmaer

Reflekterer og vurdere
karakter 1-2 Uttrykker personlige meninger
karakter 3-4 Bruker fagkunnskap til å begrunne vurderingen
Karakter 5-6 Bruker fagkunnskap til å kritisere og viderutvikler også egne oppfatninger

For å lette arbeidet når vi lager prøver og må prøvene legges opp med fokus på utdypingsbegrepene i faget og en kvalitets vurdering av disse. Vi må også gjøre elevene oppmerksomme på at de blir vurdert på denne måten.
I matematikk vil en tilsvarende modell for vurdering av emnet geometri vekt på areal og volum bli omtrent slik:
Finne informasjon
1-2 kan hente informasjon fra en tegning
3-4 kan hente informasjon fra en tekst
5-6 kan hente informasjon fra tekst og avanserte tegninger

Forstå å tolke
1-2 Oppfatter hva oppgaven dreier seg om
3-4 Kan regne areal og volum av sammensatte figurer
5-6 Kan vurdere dilemmaer, som hvor mye vann er det i et svømmebasseng, blir det forskjell om vannet er varmt eller kaldt?

Reflektere og vurdere
1-2 Klarer å se at det er fornuftige svar
3-4 Kan vurderer andre løsningsforslag
5-6 Vurderer og begrunner en kritikk av andre løsningsforslag

Klasseromsledelse med Frode Jøssang

2008-10-15T16:18:00.000+02:00

Vi opplever det problematisk når elevene utfordrer oss på
1 struktur, 2. Emosjonellt, 3. Verdisyn? Hvordan reagerer vi?
Trekker frem Giddens som snakker om det ontologiske menneske som har en trygghet i seg selv og som derfor ikke er så opptatt av å "vinne" alle situasjoner for å føle seg vell.
Hva skjer i ungdomsskolen som vil få konsekvens for videregående? 1, vagabondering,
2.banale kulturer (skittslenging), 3. Læringsmotstand, det er 200000 barn som har opplevd nederlag i skolen, de utvikler læringsmotstand / nederlagsunngåerer. I videregående skole er fremmedgjøring det største problemet, gutter opplever det som størst problem.
Hvordan lede man klasser, må ha mye spille på, må ikke spille ut de beste kortene i starten. Vær hørbar, men ikke lag støy. Et klasserom består av en offentlig og en privat arena, all type adferd som du vil ha, må bli offentlig (skryt), den negative tas privat med eleven. ikke bruk ultimater. Du må vite hva som skjer i klassen, sosiale strukturer. Viktige elever i klassen må du spille på lag med. Jentense miljø betyr mest for klassemiljøet. Gutter er sårbare for dårlig struktur, jentene er sårbar for dine emosjonelle sider. Med sosial kapital til elevene har du et større spillerom overfor elevene.
Uro skyldes

1.Relasjonelt stress, 2.Normativt stress (fiktive normer er svært drivende), 3.Uheldig ledelse, 4 Uheldig elevsammensetning (stor spredning i elevmassen gir uro). Dynamikken i problemadferd er makt, tilhørighet, spenning denne typen nettverk er ikke emosjonelle. Tydelig voksne har modeller som hjelper i klasseledelsen. Modellene må komme med alternativ til den drivende dynamikken, hvis ikke skapes et tommrom for eleven.

Praksis modeller som kan takle uro

Sårbarhetsmodellen (struktur, relasjon, verdigrunnlag)

Ferdighetstriangelet

1 standard (tydelighet, konsekvent, forutsigbarhet, klarer å roe klassen uten bryte det du holder på med) 2. Kritiske situasjoner (se rakett modellen, ikke spiss situasjonen) 3. Identifikasjon av problemet. Den voksne må bryte de rituelle mønstre, bygger på økosystemisk tenkning, vi må bryte mønster som gjentar seg.

Spiralen begreper som kan beskrive uro1.Avbrudd, 2.Utbrudd, 3.Utspill/innspill, 4,Uthaling, 6.Uro, 7.Spredning, 8.Provokasjoner, 9.Krenkelser

Hva må gjøres for å sikre suksess: samarbeidsfokus(jeg ser dere ... men nå er det..)-aktivitetsfokus (ned i bøkene) -rom- visualitet-forespeiling- prososial kommunikasjon (si hva de skal gjøre).

Rakettmodellen

1 Undervisningsrelaterete tiltak 2.Støttende og bekreftende tiltak, 3. Dialog og forhandling (sammenligner med å gå ned en trapp, laveste trinn, størst konsekvens.) 4. De gode grep, 5. Korrigerende og irettesettende, 6. Konfrontasjoner, 7. Konsekvenser / sanksjoner

Lars Helle og vurdering

2008-09-09T14:08:00.000+02:00

Prøver igjen med direkteblogging, det er ikke lett, Lars Helle er springende i sin presentasjon av vurdering, bruker lang tid på å sette vurdering i et større perspektiv
Diskutere problematikken rundt at alle vurderingssituasjoner skal være forutsigbart, planlagt og målbart. Fordel, vurderingen blir rettferdig (unngår sosial reproduksjon). Ulempe, mister at lærestoffet har en egenverdi.
Hvordan skal vi vurdere, hvem skal vurderes, hvem er vurderingen for, hva skal vi vurdere. Snakker om dybde eller bredde, samme som utdypningsbegrepene til Yngve Lindvik fra læringslabben. Elain Munthe UIS bruker 1.Hva er verdt å ha kjennskap til, 2. Hva er viktig å kunne 3. Hva er viktig å forstå.
Kunnsakpsløftet gir 4 elementer som får konsekvenser for elevvurderingen 1. Kravet om tilpasset opplæring, 2.Grunnleggende ferdigheter, 3 Økt fleksibilitet (monolog=en karakter, dialog lærer elev mer effektiv) 4. kompetansemålene.
Ved å gi positive, konkrete og saklige tilbakemeldinger, gjør at eleven også tåler negative. 6 - 1 pedagogikk. Underveis må elevene vurderes ut fra indivduelle arbeidsmåter. Tar for seg vurderingskriterier, de må være positive og mestringsgivende. Gir en god beskrivelse av gradering for måloppnåelse. Diskuteer om Bloom er i ferd med å bli den nye karakterskalaen. Det du velger å fokusere på, må du også velge å vurdere.

Sommeren rundt Nordsjøen

2008-08-16T21:43:00.000+02:00

Sommeren ble en rundtur rund Nordsjøen, første tur var på Førdesfjorden, så bar det over nordsjoen til Skotland og Banff for seiltur over til Haugesund, senere Danmark med bading i bølger og vandring på lange strender. Mest bading ble det derimot på Sunnmøre.

Så fann dei han Ole Johan

2008-08-11T10:48:00.000+02:00

Der låg han og rotna og brann,
med solsteiken rett i magen.
Og magen var grøn og blå,
av steinklaka gorr og slim,
og flugor og kvitmakk små,
aula i yrjande stim.
(Likfunn av jakob Sande)

I hagen minn ligger det heldigvis bare en død trost, Men "flugor og kvitmakk" finnes det nok av. Nedbrytningen går raskt i sommervarmen og flere dyr deltar aktivtBrunsneglene fantes ikke i Jakob Sande sin tid, men i dag er de raske til å finne noe som kan spises. De er virkelig altetende dyr. Spyfluene har gravd seg godt inn i den vesle kroppen. Vepsen jager vekk alle andre, vevkjerringene kommer også å smaker på godsakene. Skrukketroll og tusenbein våger seg så vidt bort til og husfluene surrer lystig rund i stanken. Når tid skal "liket" fjernes? Familien er noe delt i dette synspunktet, men snart må plenen klippes, så da er det nok slutt på morroa for folk og dyr. Den stakkars fuglen må jo få en verdig begravelse mener minstemann.

Fra god til enda bedre skoleuvikling i et helhetlig perspektiv

2008-08-08T08:59:00.000+02:00

Første forsøk på direkteblogging fra en forelesning.Foredraget heter "Fra god til enda bedre skoleutvikling i et helhetlig perspektiv" av Tom Rune Fløgstad og Grete Helle, fra Ringer i vann as
Snakker først om Pluss /Delta skjema, et tilbakemedldingskjema som fokuserer på hva som er bra og hva som kan gjøres annerledes. Positivt fokus og viktig at skjema får en tilbakemelding. Skjema gir en fin trening i refleksjon, skjema kan brukes på møter, bøker, prosjekt, klassemiljø, etter timer,
Hva er kvalitet i skolen? Sammeligner Kastelle skole og Hauketo skole, Hauketo er kjent fra filmen ungdommens råskap. etter filmen har skolen fått et dårlig rykte. Kvalitite er subjektivt, hva signaliseres ut fra en skole?
Kvalitet er to ting kvalitetssikring og kvalitetsutvikling eks den første keiseren av kina som kvalitetssikret alt utstyret og som hele tiden drev utvikling av utstyret.
Sentrale spørsmål i kvalitetsarbeid:
Hvorfor er vi her? Hvem er vi til for? Er organisasjone tilpasset målgruppen?
Eks hvor vanskelig det er å få lagt timer på en fredag, alle skal på hytta
Hva kjennetegner en lærende kultur? Spørrende, finne løsninger, gjøre det. i kontinuerlig utviklng er en prosess ikke et produkt.
10 forutsetninger for en lærende organisasjon: 1 Felles mål (vårt Ona fyr), 2 Alle har ansvar for at vi lykkes, (mobbeprogram finnes ikke i utlandet, bare belønningsprogram) 3 Kollegialitet, 4 Kontinuerlig forbedring (plan, do, check, act), 5 Livslang læring, 6 Tørre å risikere ved og prøve noe nytt, 7 En hjelpende/støttende kultur, 8 Gjensidig respekt, 9 Åpenhet, 10 Vi feirer våre suksesser.

Resten av tiden brukes på
En modell som beskriver helhetlig skoleutvikling og alle de elementene som inngår her, viktig at visjon og mål kan finnes igjen ute i klasserommet.
Blooms taksnonomi (må sette meg bedre inn i dette, lage 1/2 årsplaner ut fra dette.
Lotus ark (god struktureringsmåte av stoffet), galleri runde (fin metode for å få fram mange sysnpunkt)
Jeg må lage en resursbank med ulike lærinsstrategier

Google site

2008-06-09T14:53:00.000+02:00

jeg har prøvd ut google site som et alternativ til wikispaces. Programmen er likt oppbygd, og lette å bruke. Det er irriterende at du ikke kan endre på mappestrukturen, men det kommer kanskje senere. det gikk noe letter å legge inn bilder i google site en i wikispaces. Det kan nok ha med at jeg bruker picasa til bildene. I denne wikien har jeg tenkt å følge et brannfelt over lengre tid. jeg vil legge ut bilder og resultater fra de faste rutene jevnlig. så får vi se om "site" passer til denne typen arbeid.

2008-06-01T22:55:00.000+02:00

17 krabber soler seg, alle tatt på trollgarn.

Arter med stor variasjon i farger

2008-05-26T10:33:00.000+02:00

Variasjon i farge hos hagesnegl

I kampen mot Iberia sneglen (de får 1 kr pr snegl) plukker ungene gjerne
hagesnegl (Cepaea hortensis) også. Denne arten viser et stort mangfold i farger fra lys gul til mørk brun. Etter teorien skal de lyse sneglene foretrekke lyse områder, mens de med mørkt skall foretrekke mørke områder. I min hage tror jeg ikke sneglene har hørt om denne teorien, det er ingen systematikk i hvor jeg finner de ulike fargene. Trives gjør de uansett farge.

Hvorfor blogging i naturfag?

2008-05-22T12:46:00.000+02:00

Etter å ha blitt inspirert av Tanketråder, Mitt hJørne av web'en og ikke minst etter forlesning og kurs med Jan Arve har jeg prøvd meg så smått med blogging. Til nå har jeg hatt nok med å ta inn over meg all informasjonen som jeg finner på de norske bloggene, og jeg har ikke beveget meg særlig ut på de engelskspråklige. Min motivasjon for blogging er å prøve ut programmer og web 2.0 teknologi slik at jeg kan bruke de i min egen undervisningen. Når jeg tar i bruk nye program går det overraskende mye tid, så det gjelder å kjenne programmene godt. Videre vil jeg at bloggen min kan bli en ressurs for elevene og andre lærere. Jeg har til nå ikke vært noe skrivende menneske, men det tar seg opp kjenner jeg. Refleksjonen jeg gjør rundt programmene og bruken er svært nyttig for meg selv. Min gamle pedlærer sa at vi måtte bli skrivende lærer, det har jeg aldri fått til, men nå tror jeg at jeg har funnet et verktøy

Sammensatt tekst i naturfag

2008-05-21T22:51:00.000+02:00

Prøver ut sammenssatt tekst i naturfag ved hjelp av photo story. Jeg har brukt programmet før, men fikk noen nyttige tips av å se Ingunn Kjøl Wiig sin presentasjon. Ser for meg at elevene kan se filmen og kanskje svar på spørsmålene i en blogg eller som en oppgave på its learning. Det er første gang jeg laster noe opp på youtube, det ser ut til at det gikk bra det også

xTimelines

2008-05-20T13:58:00.001+02:00

Etter tips fra jørns hjørne har jeg prøvd xtimelines. Det virket som et program som passer fint for min måte å tenke på (lineært med andre ord). Jeg ser at det er flere tidsline programmer blandt annet har cogdogroo listet opp flere. xTimelines gikk veldig sent. Det gikk å legge inn bilder fra nettet, men det gikk sent, fra maskinen gikk det lettere. Resultatet ble litt skuffende også, nå har jeg bare lagt inn to hendelser, gav egentlig litt opp etterhvert. tidslinjen kommer dårlig fram i på bloggen også

Test 3 av toondo

2008-05-19T20:35:00.001+02:00

prøver med litt flere figurer og bakgrunner. Det er mange muligheter og programmet er lett å bruke. Vil egne seg godt i undervisningen. Ulempen er at programmet krevet regitrering og pålogging, mange elever roter det lett til når de må skrive brukernavn og passord. Med erfaring fra vitenprogrammene ser jeg at det lett blir rot med påloggingen

toondo som HTML

2008-05-19T20:19:00.000+02:00

Toondo kan legges til en blogg som flash eller som html. Hvilket fungerer best?,

tankekart om web 2.0

2008-05-17T00:00:00.000+02:00

Mindomo er et fint verktøy til å lage tankekart. Her er mitt forsøk på tankekart om Web 2.0 og naturfag

test av tegneserieprogrammet toondoo

2008-05-16T15:02:00.000+02:00

Hvor bratt er 60 grader?

2008-04-23T09:16:00.000+02:00

Hvor bratt er egentlig 60 grader? du får et innblikk av å se på Terje Håkonson sin skikjøring. På filmen sier de at fjellsiden er 60 grader bratt om det stemmer vet jeg ikke, men bratt er det

Hot potatoes

2008-04-17T15:25:00.000+02:00

Hot potatoes er en fin sinde hvor du kan lage dine egne kryssord, multiple choice dra og slipp oppgaver ol.

Naturfag og Web 2.0

2008-04-17T14:15:00.000+02:00

Hvordan kan vi bruke web 2.0 teknologi i naturfag?
Det er mange muligheter eks:
1. Google docs, samskriving om en rapport fra en eksursjon
2. skoleWiki, brukes til å lage et leksikon over et emne, eks er Wikispaces
3. Blogg, utveksle tanker og meninger rundt problemstillinger, eks blogger
4. Informasjonshenting, her er det mange muligheter. Fakta: google, Store norske, wikipedia, Answer, sesam
5. Holde orden på den informasjonen du finner: google notes
6. Kart, google maps
7 Bilde informasjon FlikrCC, yotophoto, google bilder,
8. Video Google video
9. Lyd
10. Tankekart mindomo
11. Holde orden på alt netvibes
12. Andre nyttige ting: kalender, kalkulator

Takk for invitasjon!

2008-04-09T09:21:00.000+02:00

Hei Erik!

Tusen takk for invitasjonen til å skrive i bloggen din!. Eg trur dette kan bli ein fin måte å utveksle tankar på.

Helsing
Rode

populærvitneskaplige bøker om naturfag

2008-04-02T13:22:00.000+02:00

Jeg har i de senere år lest flere fine populærvitenskaplige bøker om ulike emner i naturfag De har satt mest pris på er
Bill Bryson En kort historie om allting
En annen flott bok er Peter Atkins Galileos finger, se omtale

Stjerne kikking

2007-11-13T21:22:00.000+01:00

I dag har Ingvild og jeg hatt en fin tur til Steinsfjellet. Vi så Mars som rød liten tomat i øst og Karlsvogna dominerte hele nordhimmelen.

Søndag 30.09

2007-09-30T13:27:00.000+02:00

Sitter hjemme og er litt rusken i kroppe, resten av familien er på tur i fint høstvær