Sammenfattning av høstens foredrag

Så langt i høst har jeg vært på 4 lengre foredrag som alle handler om skole på ulike måter. Foredragsholderne har vært Per Garmanslund, Yngve Lindvik, Lars Helle og Frode Jøssang. To av foredragene har jeg skrevet om tidligere. Før jeg reiser på naturfagkonferansen i neste uke og dermed bli full opp av nye inntrykk er det greit å foreta en sammenfatning av hva jeg har lært så langt.
Emnene har vært: Vurdering, læring og klasseromsledelse.
Læring, struktur og klasseledelse
Garmanslund framhever struktur, og utvikling av læringsstrategier som viktig, i dag har elevene ofte lite hensiktsmessige læringsstrategier. Struktur er også viktig for Frode Gjøssang i hans tanker rundt klasseledese. Gjøssang framhever også viktigheten av å løse konflikter på et lavt nivå og at lærere må ha modeller for å løse konfliktene. Modeller som sårbarhetsmodell: hva er det som elevene utfordrer oss på? er det struktur, relasjoner, verdisyn. Spiralmodellen1 standard (tydelighet, konsekvent, forutsigbarhet, klarer å roe klassen uten bryte det du holder på med) 2. Kritiske situasjoner (ikke spiss situasjonen med en gang, gå gradvis fram). 3. Identifikasjon av problemet og bryte mønsteret. Ha en holdning som sier at problemadferd er spennende og at det ofte er små justeringer som skal til for å løse problemet.

Vurdering
Yngve Lindvik og Lars Helle snakker om vurdering men bruker litt ulike begreper. Vi må unngå at vurdering blir tilfeldig og som et mål på fravær av kompetanse. Før vi kan vurdere må vi finne hvilke utdypingsbegreper eller hva som er dybde / bredde i fagstoffet. Vurderingsarbeidet vil da bestå i å se på kvaliteten på arbeidet: Helle sier at for å måle kvaliteten må vi ha bestemt: 1Hva er verdt å ha kjennskap til 2 Hva er viktig å kunne, 3. Hva er viktig å forstå. Lindvik viser et eksempel på hvordan en kan vurdere ulik kvalitet på en oppgave. Dette er en måte som jeg ser egner seg godt for å vurdering i naturfag.

Finne informasjon
karakter 1-2 Bruker bare en kilde
karakter 3-4 Bruker flere kilder
karakter 5-6 Bruker flere kilder og vurderer relevans

Forstå å tolke
karakter 1-2 Oppfatter hva oppgaven dreier seg om
karakter 3 -4 Ser sammenhenger
karakter 5 -6 Tolker dilemmaer

Reflekterer og vurdere
karakter 1-2 Uttrykker personlige meninger
karakter 3-4 Bruker fagkunnskap til å begrunne vurderingen
Karakter 5-6 Bruker fagkunnskap til å kritisere og viderutvikler også egne oppfatninger


For å lette arbeidet når vi lager prøver og må prøvene legges opp med fokus på utdypingsbegrepene i faget og en kvalitets vurdering av disse. Vi må også gjøre elevene oppmerksomme på at de blir vurdert på denne måten.
I matematikk vil en tilsvarende modell for vurdering av emnet geometri vekt på areal og volum bli omtrent slik:
Finne informasjon
1-2 kan hente informasjon fra en tegning
3-4 kan hente informasjon fra en tekst
5-6 kan hente informasjon fra tekst og avanserte tegninger

Forstå å tolke
1-2 Oppfatter hva oppgaven dreier seg om
3-4 Kan regne areal og volum av sammensatte figurer
5-6 Kan vurdere dilemmaer, som hvor mye vann er det i et svømmebasseng, blir det forskjell om vannet er varmt eller kaldt?

Reflektere og vurdere
1-2 Klarer å se at det er fornuftige svar
3-4 Kan vurderer andre løsningsforslag
5-6 Vurderer og begrunner en kritikk av andre løsningsforslag

Klasseromsledelse med Frode Jøssang

Vi opplever det problematisk når elevene utfordrer oss på
1 struktur, 2. Emosjonellt, 3. Verdisyn? Hvordan reagerer vi?
Trekker frem Giddens som snakker om det ontologiske menneske som har en trygghet i seg selv og som derfor ikke er så opptatt av å "vinne" alle situasjoner for å føle seg vell.
Hva skjer i ungdomsskolen som vil få konsekvens for videregående? 1, vagabondering,
2.banale kulturer (skittslenging), 3. Læringsmotstand, det er 200000 barn som har opplevd nederlag i skolen, de utvikler læringsmotstand / nederlagsunngåerer. I videregående skole er fremmedgjøring det største problemet, gutter opplever det som størst problem.
Hvordan lede man klasser, må ha mye spille på, må ikke spille ut de beste kortene i starten. Vær hørbar, men ikke lag støy. Et klasserom består av en offentlig og en privat arena, all type adferd som du vil ha, må bli offentlig (skryt), den negative tas privat med eleven. ikke bruk ultimater. Du må vite hva som skjer i klassen, sosiale strukturer. Viktige elever i klassen må du spille på lag med. Jentense miljø betyr mest for klassemiljøet. Gutter er sårbare for dårlig struktur, jentene er sårbar for dine emosjonelle sider. Med sosial kapital til elevene har du et større spillerom overfor elevene.
Uro skyldes

1.Relasjonelt stress, 2.Normativt stress (fiktive normer er svært drivende), 3.Uheldig ledelse, 4 Uheldig elevsammensetning (stor spredning i elevmassen gir uro). Dynamikken i problemadferd er makt, tilhørighet, spenning denne typen nettverk er ikke emosjonelle. Tydelig voksne har modeller som hjelper i klasseledelsen. Modellene må komme med alternativ til den drivende dynamikken, hvis ikke skapes et tommrom for eleven.

Praksis modeller som kan takle uro

Sårbarhetsmodellen (struktur, relasjon, verdigrunnlag)

Ferdighetstriangelet

1 standard (tydelighet, konsekvent, forutsigbarhet, klarer å roe klassen uten bryte det du holder på med) 2. Kritiske situasjoner (se rakett modellen, ikke spiss situasjonen) 3. Identifikasjon av problemet. Den voksne må bryte de rituelle mønstre, bygger på økosystemisk tenkning, vi må bryte mønster som gjentar seg.

Spiralen begreper som kan beskrive uro1.Avbrudd, 2.Utbrudd, 3.Utspill/innspill, 4,Uthaling, 6.Uro, 7.Spredning, 8.Provokasjoner, 9.Krenkelser

Hva må gjøres for å sikre suksess: samarbeidsfokus(jeg ser dere ... men nå er det..)-aktivitetsfokus (ned i bøkene) -rom- visualitet-forespeiling- prososial kommunikasjon (si hva de skal gjøre).

Rakettmodellen

1 Undervisningsrelaterete tiltak 2.Støttende og bekreftende tiltak, 3. Dialog og forhandling (sammenligner med å gå ned en trapp, laveste trinn, størst konsekvens.) 4. De gode grep, 5. Korrigerende og irettesettende, 6. Konfrontasjoner, 7. Konsekvenser / sanksjoner