Geografijentene i 2STFA

Det er på tide at jentene i 2STFA klassen før skryt. De har skrevet blogg i hele høst og levert mange fine innlegg. Vi bruker bloggen til å samle ulike web 2.0 aktiviteter. I starten var det litt surmuling, og litt styr med å huske passord og brukernavn, men nå går det som en lek. Den digitale kompetansen øker, men det er mye å huske på i forbindelse med opphavsrett, kreditering. Vår bruk av blogg er ikke den tradisjonelle med lange refleksjons innlegg og kommentarer til andre blogger, heller et sted der vi bearbeider og produserer kunnskapen i nye former ved hjelp av digitale verktøy. Ta en titt på noen av de tilfeldig utvalgte bloggene og legg gjerne igjen en kommentar.

http://maritgeografiblogg.blogspot.com/

http://sunitashaw.blogspot.com

Bilde fra FlikrCC

Ras på vestlandet høsten 09

Vis Ras høst09 i et større kart

I høst har det gått to ras på Vestlandet, et i Austmannali tunellen og et i Årdal. En oppgave til geografi elevene mine blir å finne ut hvor rasene skjedde, lage et google map, og skrive litt om hvorfor vi får ras og hva som kan utløse det.

kontroll?

Etter å ha lest Lektor Aksnes kontroll på kontinentet, kom jeg videre til Arne Olav Nygård innlegg if you can't beat'em fuck'em. Et sjeldent harselerende innlegg i edublogg sværen. Det er klart det fint med frihet under ansvar, men for mange lærer er det svært langt igjen før de har en kompetanse som gjør at de kan bevege seg fritt i nettlandskapet. Er det ingen skjær i sjøen i den verden som Aksnes og Nygård beskriver? Er det en grunn til at det er en liten gruppe lærere i Norge som er på Aksnes sitt nivå? Det kreves høy kompetanse for å sette seg inn i alle programmenes irrganger, og huske hvordan en gjør de forskjellige tingene. For ikke å glemme elevene som ikke husker passord og brukernavn, som ikke skjønner hvorfor du ikke kan ta de bildene du vil på nettet (fra forskning.no), som egentlig ikke ser vitsen med å blogge om et emne. som stønner hver gang de må sette seg inn i et nytt program som glogster, timeline, mindomo. Vi drømmer alle om vi kommer dit som Frode i IT rommet beskriver men det er langt igjen for de fleste lærer.

Hva har jeg skrevet om i høst?

Høsten har gått med til å opprett blogger i 1 geografi og to naturfagklasser, og fått elevene til å bruke programmet aktivt. Noe motstand i starten men det kommer seg. Begrunnelsen for å bruke blogg, er at elvene lærer digitale ferdigheter, og de har en plass og samle alle web 2.0 programmene sine. Til nå har vi konsentrert oss om korrekt bildebruk, kilder og hyperlenker. Etter hvert vil vi legge inn glogster, tidslinjer, tegneserier, tankekart photostory osv.

"Ida" igjen

Spennende tider for "Ida", det er mye som skrives i avisene, og mange som uttaler seg. Det er blitt så mye å følge med at jeg har laget et nyhetssøk med link til Netvibes.

The Link

Etter Jørn Hurums spektakulære publiseringsshow. Er det masse å ta tak i med elevene både når det gjelder forskerspiren og i biologi.
Diskusjon rundt missing link begrepet
Publisering på et åpnet nettsted som PLosONE
"Misunnelse" fra andre forskere
Forskning.no var tidlig ute med fyldige artikler av Erik Tunstad, og store diskusjoner i kommentarfeltet
I Bergenstidene hadde Morten Størknes en nokså kritisk kommentar, denne ble fulgt opp av Mads Dahl Gjefsen i Aftenposten. Dagbladet har dekket saken grundig. Kritikken blir imidlertid imøtegått i flere artikler på forskning.no
Mer info på nettsiden revealingthelink

Perler for svin

I alt MGP ståket viser heldigvis NRK noen "perler" som i Ut i naturen tirsdag 12.05 Programmet tar for seg elevemuslingen utbredelse, formering, historie og hvordan skallet kan brukes som et miljøarkiv. Høydepunktet i filmen er da forvaltningen av muslingen blir diskutert og de viser til et godt arbeid som er blitt gjort av en entreprenør. Da de oppsøker plassen ser de at entreprenøren har gjort stikk motsatt av det som var planen og lagt en vei rett over en bestand av elevemusling. Viser hvor vanskelig det er med forvaltning, og hva som kan skje når ting ikke blir følgt opp på stedet. Glimrende film å vise i naturfag eller biologi. Kan også vises i geografi som eksempel på forvaltning og ressursbruk.

Fordøyelsen starter i med en gang

Noen forsøk er jeg glad i, de er lette å gjennomføre og de gir som oftest godt resultat. Selv om vi aldri får så gode resultat som på bildet. I det siste har elevene jobbet med forsøket spytt spalter stivelse fra naturfag .no. Les forsøket hvis du ikke kjenner det. NDLA har god beskrivelse av hva som skjer i munnen. Det er en elegant måte å gjennomføre dette forsøket på i forhold til tidligere. Da ble det mye søl og gris når elevene skulle spytte ned i reagensglass osv. men ting kan gå galt i dette forsøket også.

1. Det er lurt å bruke lunken stivelses løsning, ensymene jobber bedre da

2. Bruk godt med spytt på bomuls pinnen, og tegn hardt på papiret, men ikke så hardt at det går hull

3. Ikke bruk for mye jod på, da blir alt bare brunt.

-Det store problemet er når vi kommer til konklusjonen, hvorfor kan vi se det vi tegnet på filterpapiret. Elevene blander jod, stivelse og spytt, og det er vanskelig å trekke riktig konklusjon, dette er en ferdighet som vi ikke trener nok på tror jeg. Det å kunne sette sammen flere opplysninger og trekke en konklusjon ut fra dette må vi nok jobbe mer med.

Et annet problem vi opplevde er at elevene ikke forstår ordet "spalter", vi kaller heller forsøket for: Fordøyelsen starter i munnen eller fordøyelsen starter med en gang.

Matematikkvansker

Jeg var så heldig å få være på et kurs om matematikkvansker med Olav Lunde. Han tok opp en viktige problemstilling, hvorfor er det så mange som sliter med matematikken og hva kan vi gjøre med det?. Hovedvekten av elevene i videregående går på yrkesfagligstudieretning, og en stor andel av disse sliter med matematikken. Gro Knudsen (1999) viser at opp mot 50% av elevene på Helse og sosialfag ikke vil kunne bestå eksamen. Jeg synes det er liten fokus på dette problemet og liten satsing på disse elevene. Hva skyldes dette og hva kan vi gjøre? Vi må begynne tidlig! På barnetrinnet fokuseres det mye på lese og skriving, men matematikken blir ofte glemt. Vi arbeider gjerne tradisjonelt med matematikken, å skrive tallene rett og få rett svar blir viktig. Det arbeides for lite med grunnlaget, som telling, tallforståelse, sammenligne, plassverdi, utregning og overslagsregning. Når grunnlaget ikke er på plass, stagnerer elevene, de begynner å mistrives og mister motivasjonen. Det er derfor viktig at det blir en styrking av matematikkopplæring på 1til 4 trinn på linje med skrive og leseopplæringen.

• Hva gjør vi med elevene som kommer på Vg 1, som kan litt, men som står i fare for å stryke til eksamen?

1 De må kartlegges, gjerne med Matematikksenterets sin test ”Alle teller”.

2 Vi må finne ut hvordan eleven lærer,

3 Kartlegge motivasjon og muligheter.

• Hva skal elevene lære?

1 Kjenne til og bruke matematisk informasjon eks: oppskrifter, dato, tid, klokke, buss, togtabeller værkart)

2 Regne og bearbeide matematisk informasjon (vurdere fri høyde i tunneler, avstander, arbeidstegninger)

3. Trekke ut resultater og kommuniserer matematisk informasjon (regne om valuta, diskutere ulike reisemål i forhold til pris og lignende).

• Hvordan skal vi så lære elevene dette?

Gjennom en kombinasjon av direkte instruksjoner og strategi-instruksjon

Spørsmålet etter dette blir hva gjør vi med eksamen, og hva blir viktigst? å lære seg matematikk eller å stå på eksamen?

Gode kartlegginsprøver finnes på Vox.no og Alle teller kan bestilles fra matematikksenteret. På matematikk org finnes en "treningsleir" der du kan finne oppgaver til spesifikke emner

Filmer fra NRK

Ut i naturen produserer stadig filmer som er fine å bruke i undervisningen, jeg har laget en samling på delicious med en kort beskrivelse til hver film. På Ut i naturen sine sider finnes også artikler med bakgrunnstoff til programmene. Jeg har ikke gått gjennom hele arkivet til NRK men jeg tror jeg har fått med endel. Dette er kun filmer fra Ut i naturen, jeg har ikke fått laget en oversikt over innslag fra Schrødingers katt, eller Newton, det får bli neste oppgave. Nrk filmene er gjennomgående av høy kvaliet og faglig gode, men for en botaniker ser det ut til at det er gjennomgående at alle fugler og dyr blir nevt med navn mens plantene ofte blir bakgrunnsbilder eller fine å se på. Er det andre som har tips om filmer så gi meg gjerne et hint.

Det må vel kommenteres?

Jeg kom med i siste skoleblogg post til Bård Vegard Solhjell. Det må jeg si var hyggelig, får håpe at det ikke bare var fordi slektsnavnet mitt kommer fra Førde. Nå føler jeg meg ikke som noen superblogger med meninger om det meste, det er det nok av andre som er. Bloggen min er mer et arkiv til eget bruk som andre gjerne kan få lese. Etter å ha fulgt med i skolebloggsfæren et års tid har jeg lært utrolig mye, men samtidig så kjenner jeg at det begynner å nærme seg et metningspunkt. Det ser ut til at blogginnleggene blir lengre og lengre og ofte lite poengterte, andre blir alt for personlige.
Det er desverre få realfagslærere som blogger, og det kjennes av og til som en ørkenvandring blandt alle "norskbloggene" men det kommer forhåpentligvis flere etterhvert. Savner egentlig Naturfagsenteret i debatten, når tid vil de kaste seg på?

Sånn, nå ble det passe lite poengtert!

Donald og matematikk

Via bloggen til June Breivik kom jeg over disse flotte donald filmene. De ble laget på 50 tallet av Walt Disney konsernet, og var vistnok ment som propaganda filmer for matematikk. På tross av det, er det sjelden du ser det gyldne snitt forklart på en så god måte som her. Filmene er i tre deler og du finner de her.
Del 1
Del 2
Del 3

Nettverksamling for naturfaglærer 4-7trinn

På tirsdag hadde jeg nettverkssamling med naturfagslærere på 4-7 trinn i kommunen. Vi gikk gjennom nasjonale prøver og diskuterte forskerdiplom for barnetrinnet. Et av forsøkene vi prøvde var "spennende stoffer" som ligger på Naturfag.no. Det er en fin forsøksserie, der elevene skal teste ut vanlige stoffer som sukker, salt, natron, og potetmel. I første del skulle elevene bruke sansene (ikke smaking), her hadde det kanskje vært lurt å hatt med vaniljesukker eller hjortetakksalt slik at lukt ble et skille. Neste trinn var å løse opp stoffene i vann, det var litt vanskelig å få fram at potetmel er tungt løselig, det gjelder å ha riktig forhold vann / stoff. Vi varmet opp stoffene over et telys, (brukte en skål av aluminiumsfolie, men tomme telysholder hadde også vært bra), har var det viktig med lite stoff, ellers tar det lang tid. Telys fungerer greit som varmekilde i en klasse på barnetrinnet. Eddikprøven var effektiv, her var det ikke så viktig med mengden stoff. En blindprøve med blanding av stoffene gikk også greit, men en bør tenke over hvilke stoff en blander, et forslag er: Potetmel, sukker, natron og et "lukt stoff" (vaniljesukker el) test ut forholdet mellom stoffene (eks 2:1:1:0,5) på forhånd slik at en sikker på å få et resultat.

Education and technology

Science magzin nr 2 2009 er et temanummer om science og teknologi i skolen. Det er også produsert en liten video som tar for seg endel av problemstillingene som denne utgaven av bladet tar opp. Bland annet bruk av spill i undervisningen. Du finner også gode blogger og podcaster hos science. Endelig et sted der de skriver hva podcastene inneholder!

Minimum kunnskap i naturfag?

"Så lenge elevene har lært de fire regningsartene på barneskolen skal vi alltid klare å lære de resten". Sitat rektor på ungdomsskole. Kanskje en litt hoven uttalelse, men tanken om at det er noen helt grunnleggende ferdigheter elevene må ha i hvert enkelt fag er interessant. I matematikk er tallforståelse helt avgjørende, og heldigvis er det blitt mer fokus på dette. Etter 11 eller 12 år med matematikk er det greit at det sitter igjen litt tallforståelse. Men så til overskriften, hva er minimum kunnskap i naturfag? Hvilke ferdigheter og kunnskaper er helt essensielle i naturfag? er det atomteori? evolusjonslære, Newtons lover eller fagets arbeidsmetode?

Steve Spanglers oversikt over lærerblogger

Steve Spangler er stor stjerne blandt lærere og tv seere i USA. Han er kåret til en av 100 mest betydnigsfulle personer av Time. Han er vitenskapsformidler, leketøysutvikler og lager videoer medbåde enkle og spektakulære forsøk.
Han har også en egen blogg og har en nylig en oversikt over en rekke ulike lærerblogger i USA. Her finner du blogger om alt fra hvordan legge opp teknologi undervisning, fordelen med å ta elevene med på museum, eller historien om basketlaget som tapte med 100 mål. Det er bare å sette seg ned å lese, mye rart, men spennende å se på innsiden av den amerikanske skoleverden.

Klart du kan 2

En bug

Dette er egentlig en kommentar til Guttorm, sitt innlegg klart du kan men som han skriver så er det noen bugs som skaper problemer så jeg får ikke kommentert på bloggen hans. For meg som fagperson er det ikke noe problem å lede elevene i den digtale verden, problemet er heller rundt det tekniske ved bruke av pc.

1. Elevene er ofte motvillige til å prøve nye ting, pcen gir mulighet til at elevene kan arbeide på ulike måter, men de henger ofte igjen i word eller powerpoint.

2 Skal de bruke et program for andre gang har de glemt brukernavn og passord.
3. Det er vanskelig å få oversikt over arbeidene til elevene. det blir mye "klikking" for å sjekke.
4. Elevene blir aldri ferdige med arbeidene sine, det er alltid noe som de skal gjøre bedre.
5. LMSene er utrolig tungvinte i bruk. Et snitt på 5 "klikk" for å sjekke og kommentere en oppgave kan ta motet fra enhver.

Sånn, det får være nok frustrasjonslufting for i dag.

7 ting du ikke viste om meg

Etter oppfordring fra Svend Andreas kommer jeg med min liste. Jeg skal på utdanningkonferansen sammen med blant annet Bjørn Olav i Bergen i neste uke, håper jeg kan spore noen bloggere der.
1. Jeg er en ganske god kokk og følger med på Kyhmos med interesse, men hjemelagde fiskeboller/fiskepudding får jeg ikke til.
2. Leser mye, og har faktisk lest og fulgt Murakami og McCarty lenge. Veien av McCharty var en sterk opplevelse, vet ikke om jeg skal se filmen når den kommer, jeg vil ikke ødelegge min opplevelse av boken.
3. "Overvinteret" på Svalbard 94-95, og har vært på 81 grader nord. Gikk på UNIS. som det første kullet i arktisk biologi. En stor natur og sosial opplevelse.
4. Prøver å bli orienteringsløper, men det går tregt, det blir mye roting rundt i busk og kratt.
5. Til ungenes fortvilelse reiser heller ikke vi til syden, men drar på gårdsferie til Valbjør i Vågå, de elsker det også.
6. Ungene mener jeg kan være utrolig plagsom av og til.
7. Spiller landhockey, volleyball og fotball en gang i uka, med en gjeng lærere der snittalderen er 55+, utrolig kjekt, og endelig en idretts arena der jeg er fremstår som et hurtig lyn!

Hvilket skriftspråk har vi om 10000 år?

I det sørøstlige hjørnet av New Mexico ligger WIPP dette er at anlegg for lagring av radioaktivt avfall fra kjerne våpen og forsvarsforskning. Det ligger 600m under bakken og er planlagt å ta imot 575 000 kubikkmeter med avfall. Problemet er at halveringstiden på de lagrede stoffene er fra 24000 år og oppover. Menneskets skriftspråk endrer seg raskt og i løpet av 500 til 600 år er det nærmest uforståelig. Et anlegg som WIPP vil være farlig å komme nær i 10 000 år fram i tid. Rundt anlegget er det derfor hugget inn advarsler på 7,5m høye monumenter og gjentatt på metallskiver som graves ned i området rundt. Mer detaljerte advarsler finnes i tre identiske rom, hvorav to er gravd ned. Så spørs det om noen klarer å lese det da.

Karamell farge

I disse dager holder vi på med næringsstoffene i naturfag. Vi har undersøkt hvilke grunnstoffer vi kan finne i sukker når du varmer det opp. Når du brenner sukker får du et restprodukt som blir brukt i matindustrien. Etter brenning av tilsettes vann, og vannet får en lysebrun til mørkbrun farge, avhengig av hvor mye du har brent sukkeret, vips du har laget karamellfarge. Mye av maten vi spiser er farget og E150 eller karamell farge er svært vanlig. Koker du vannet inn har du den gode gamle sukkerkuløren. Cola blir også farget på denne måten. Så nå kan du gjette, hvilket av glassene inneholder cola?

Darwinåret

Den 12 februar er det 200 år siden Darwin ble født. Det skal markeres på flere måter. En liten oversikt over ressursene er
CEES, her finner du de norske toppforskerne innen evolusjonsteori med Steenseth i spissen. Har også et fyldig program over alt som skjer i Oslo i forbindelse med feiringen
HMS Beagle, wiki om Beagle
I Darwins fotspor, følg tre norske biologer som prøver å finne tilbake til det Darwin opplevde, se også her
Darwin 2009, en side opprettet av Origo Norge, en organisasjon som arbeider for kreasjonisme. Fin å bruke som kildekritikk for elevene
Darwin day en side som med oversikt over alle arrangementene rundt i verden.
Darwin festival i Cambridge
DNA to Darwin. Universitetet i Reading sin side, under utarbeidelse
Mange av sidene inneholder det samme stoffet. NRK sin serie har jeg skrevet om tidligere. Det er utrolig at organisasjonen Origo har kapret domene Darwin 2009, her kan du lese litt om reaksjonene på det. Ellers får vi glede oss til Erik Tunstad sin bok som kommer i disse dager og som også tar for seg dette emnet. Takk til JaO og Einar Berg for tips.

Darwin på NRK

NRK har en serie om Darwin som blir sendt på det fantastiske tidspunktet kl 23.45. Heldigvis viser de det netttv også , så du har god anledning til å se Darwins duer og en nokså tørr Richard Dawkins.

Digital stjernehimmel

Stellarium er et gratis program som er lett å laste ned. Det er en digital stjernehimmel med mange fine funksjoner. Kjempefin å bruke som introduksjon til klasser. Når du er ute og ser på stjernene er det ofte vanskelig å orientere seg. I Stellarium kan du øve deg før du går ut. Et tips er å finne noen kjente bilder eks Karlsvogna eller Orion, og bruke disse som et utgangspunkt for å finne andre stjerner og stjernebilder.

Realfagtriks

Dagbladet har startet en serie med Reale triks, Andreas Wahl er flink og viser ting med entusiasme, savner litt mer forklaring på hva som skjer. Det er en stund til filmene og samlingene kommer opp mot Steve Spanglers nivå

Partikkelmodellen

Jeg synes partikkelmodellen er en fin måte å forklare atomteori og elektronbevegelser. I mange år har jeg fått elevene til å springe rundt å agere elektroner og atomer, dog ikke med slik innlevelse som i denne filmen.