Photostory og web 2.0

Jeg skal ha to foredrag den 17.11 for Haugesund kommune, den ene er om photo story og det andre om web 2.0. Photostory er tror jeg skal gå greit, en disposisjon blir omtrent som: hvorfor digitale fortellinger, vise elev eksempler, gjennomgang av programmet (lager en photos. der og da), avslutte med hvor en kan finne bilder og musikk som er lovlig å bruke. En disposisjnen for det andre fordraget vil være gjennomgang av rss lesere (netvibes), blogg, wiki, podcast, ?? noe mer eller mindre ? får følge med på hva Ingunn Kjøl Wiig finner ut

Forskernatt

Da var jeg endelig ferdig med rapporten til Forskningsrådet om Forskernatt i Haugesund. Den kvelden fikk de besøkende oppleve science circus show, planeterium, eksperimenttorg, arbeide med lys og farger og bygge bro med spagetti. Alle ideende til eksperimenttorget fant jeg hos vitensenteret i trondheim Jeg må si at natten gikk veldig bra, med over 500 besøkende, mye arbeid men veldig gøy. Det er ekstra kjekt når det er nok penger til å gjennomføre alt på en god måte. Hadde ikke klart det uten god hjelp fra Karmsund folkemuseum, Haugesund billedgalleri og vellvilje fra Haugesund kommune. I rapport skrivingen fikk jeg uvurderlig hjelp av google translate (rapporten skulle være på engelsk)

Cloud appreciation society

Cloud appreciation society er en fin side, noe å bruke i klima delen i geografi? Har en gode oversikter over ulike skytyper. Jeg bor tross alt ved havet, på regnkysten, og må nok innfinne meg med det. Da får jeg heller nyte det vi har mest av. Finnes det en rain apprectiation society også?

Siste nytt fra Cern og det indre av atomet

Bjørn Samset akseleratoren ligger 100 meter under bakken, må beskyttes mot månen tiltrekning, temp ol. Hva skal den gjøre? finne alle byggeklossene i naturen, hvilken bruksanvisning finner du? Periodesystemet var partikkelfysikk for 100 årsiden Thomson viste elektronet, Rutherford viste kjernen, Chadwik nøytronet. For 50 årsiden fant de positv ladet elektron, myon...I dag har vi opp og ned kvarker, elektroner pluss en rekke andre.Sammen med ligningene for partikkelfysikk har vi oppskriften pr. i dag. I dag er problemet at enkelte partikler mangler Higgs partikkelen, uten denne kolapser modellen. 23% mørk materie og 73% mørk energi (kan vi ikke si noe særlig om) I Cern er de opptatt av den mørke materien. Prøver å få energi til å bli masse større tyngre partikkler. Lager kosmiske stråler. Vi vet hvilket mønster den vil lage, enten finnes den eller ikke, vil være revolusjonerende uansett.

Levende naturfag, et elevaktivt klasserom

Levende naturfag, et elevaktivt klasserom, bakgrunn for bok og foredrag er ønske om å engasjere elevene mer. Variasjon er viktig, når fler elever. mål at elevene skal vise flere sider ved seg selv, snakke realfag, en verktøykasse for læreren. Faglighet må stå stå i fokus. Elvene bruker andre ferdighetr, setter sammen fagstoff ti l en helhet, sammarbeid med andre, bruke egne ord, bearbeide informasjon med å lage et produkt, presentere fagstoffet. Eksempel:Spill gjetteleker, memory, jeopardy, pictionary, puslespill. Brukes før en prøve eller etter et tema en kombinasjon av moro og repetisjon. Lage egne modeller, kunstenrisk DNA (eksempler som bruker snop, sølvpapir og binders, syr i stoff), Dyreceller i i stretchlaken (flanellograf) sjokoladekake m/pynt, en halv melon fylt med gele. Fordøyelses systemet på pappfigur. Kan heve nivået på modellene ved å stille større krav til faglighet instruksjon og rapportskjema. Case utgangspunktet er en tekst en artikkel eks Mehmet saken eller bilder Elevene må tenke gjennom hvilke emner dette berører, Hvor kan vi finne info, hvordan presentere resultatet etterpå. Rollespill med utgangspunkt i utsagn. Lag plakater i en fei, kroppens omsetning av næringstoffer, følgende ord skal være med mat, energi, karbohydrater, proteiner, fett, enzymer, celler, nedbrytning, oppbygning. Fine eksempler, noe treg fremstilling fra foredragsholderene

Darwins evolusjonslære før og nå

Nils Chr Stenseth gir en oversikt over Darwins arbeid, Darwind var den første til å forklare hvordan artene utvikler seg, individere er variable i sine egenskaper, noen egenskaper er bedre, egenskapene arves, De egenskaper som er best tilpasset til de endelige resurrsene vi har i naturen overlever og . Definisjon på levende organismer Enheter som kan gjenomgå en evolusjon ved det naturlige utvalg er levende organismer. Intet i biologi kan forstås uten evolusjon, Ny Darwinsime er darwinisme + arvelære en syntes utarbeidet på 1930 tallet. Darwins betyding for vår kulturhistorie, plasserte mennesket i naturene, en av mange organismer. Evolusjon gjør en gudommelig forklaring overflødig. Viser et eksempel med torsken som er blitt yngre ved kjønnsmodning, Når vi høster av de stor indivdene modnes indivdene tidligere. endringen er irreversibel og vi mister mye genetisk informasjon. To dominerende syn på mennesket utvilking, ut av afrika eller genetisk utveksling mellom nært beslektet varianter. Menneskelig kommunikasjon språk og ikke språklig kan forklares ved evolusojn særlig ved å se på primatene. D. hadde tre hovedverk, artenes opprinnnelse, menneskets avstammning, Om naturen i oss.

I norsk skole har Darwin ingen sentral plass, kunnskapsmål etter 10 klasse, Det at vi er skapr i guds bilde læres tidligere! Forteller om hva som skjedde da Bondevik prøvde å innføre kreasjonisme i 1986, Svein Sjøberg ledet arbeidet mot Bondevik. Viser at vi må stå opp og forklare hva evolusjon hele tiden. Intelligent design er de nye angrepene (eks time magazine)

Vitenskapen forandres seg hele tiden, motstanderne forandrer seg lite, bare noe nye ord og uttrykk. National Geographic, tok Darwin feil? Problem er biologene er for dogmatiske? Darwin er ikke hellig eller profet, det var mye han ikke forsto.Evolusojsnteorien i dag binder i sammen genteikk, geolig, medesinn morfologi, adferd, biogeografi. Vitenskapens natur er å bevise at Darwin tok feil, den som kan erstatte Darwin vil bli stående i all ettertid.

Intet i biologien kan forstås uten evolusjon!

Concept cartoons/gruble tegninger

Alle concept cartoons blir oversatt til norsk i løpet av høsten. Hva er en typisk gruble tegning? Enkle tegninger, få ord, folk snakker med hverandre, hverdagssiuasjoner, basert på forskning, alternative synspunkt, alle meninger er like gode. Får fram flere meninger og hverdagserfaringer blandt ungene når de diskuterer tegningene. De er et startpunkt for diskusjon, undersøkelse, utvikling. Stuart Naylor har en side med nyheter ol.

Bruk av podcast og blogg i naturfag med Jan Arve Overland

Hva kan en medielærer si om blogging og podcast i naturfag? jao bruker bloggen som et sted han noterer ned netttips og skolefaglige spørsmål. Hva legger vi i begrepet Web 2,0 ? en måte å dele ideer kommentere, produserer eget stoff og informasjon på nettet økt interaktivitet. Det er et sted mellom 500 og 1000 miliarder nettsider på nettet, vanskelig å holde kontroll på dette, må begynne å bruke rss (rimelig smart skoleredskap). Tips om "I will devide" på you tube. Hvorfor bruke podcast kreativitet og skaping er nøkkelen. La elevene lage radioprogram om bærekraftig utvikling, fra ekskursjon, fra forsøk. Elvene kan enten lytte og lære, i neste omgang kan de produserer. Eksempel på podcaster, naturens verden, naturtelefonen, p2 akademiet, verdt å vite. superstreng, the naked scientist, uis podcast, nature. For å finne ulike emner i en nrk sine podcaster lønner det seg å søke direkte i nettradio og netttv. Ved produksjon brukes audacity og urort.no og podsafeaudio. Ved publisering brukes clikcaster.

Naturfagkonferansen 08 Åpning

Åpning ved Anders Isnes, Utfordringer i Naturfag.
Forskningeområder for Naturfagsenteret: GLA i naturfag,(gode lærings og arbeidsmetoder) reKrutt (rekrutering, kjønn) Vurdering (vurdering for læring, osloprøven, nasjonale prøver). Nasjonale prøver vil komme også i naturfag. Udir ønsker, handlingsplan for undervisning om bærekraftig utvikling, strategiplan for realfag?, Nasjonal prøver. Naturfag må løftes slik at det blir sett på som viktig i samfunnet, på linje med den statusen science har i utlandet.
Undersøkelser av LK06 viser: for lite samspill mellom planer og læreverk, Læreren får for liten hjelp til underveisvurdering, Grunnleggende ferdigheter får liten oppmerksommhet. liten grad av selvstendighet i de lokale styringsdokumentene, lite kreativitet i lokal implementering av læreplanen, planverket består av tre ulike læreplantyper med hvert sitt syn på kunnskap (Hernes, Clemet, Djupedal),
Utfordringene blir: Fra kompetansemål til delmål til kjennetegn på måloppnåelse, grunnleggende ferdigheter, kompetanser på tidligere trinn må kunne brukes på seinere trinn (elevene lærer ting som de kan bruke senere). Den naturlige skolesekken er et program for styrket innsats for miljø og undervisning om bærekraftig utvikling i grunnskolen (dennaturligeskolesekken.no).
Wenche Erlien åpner Bioteknologiskolen.no 10 undervisningsfilmer om bioteknologi.
Astri Roe: Å lese fagtekster, hva er våre utfordringer? Naturfaglige tekster spiller en stor rolle for læring og forståelse av faget: Pisa viser at det er høy korrelsasjon mellom lesing på fritiden og alle resultater i alle fag. Ikke all lesing er morsom, slitets estetikk! Ord i naturfag har ofte en annen betyding enn i resten av språket. mange rene fagspesifikke ord, mangen bruker elevene sjeldent. Mange av tekstene er svært sammensatte. Tekstene forutsetter ofte at elevene har bakgrunnskunnskap om emnet. Sammensatte tekster er vanskelig for svake elever. Elevene leser i hovedsak "hovedteksten" Noen sentral lesestrategier, forberde lesingen, finne sammenhenger, stille spørsmål, oppklare, tenke høyt.visualisere, lese selektivt, oppsummer lage en god syntese av innholdet.

Statkraft sine kart

Statkraft har noen fine kart over sine vann,vind, og gasskraftverk sine. Kartene er fine å bruke i geografien som et eksempel på hvor kraftverkene er plassert og hvorfor, ressurstilgang og bosetning. Der finner du også gode animasjoner over hvordan et vannkraftverk virker.

Sammenfattning av høstens foredrag

Så langt i høst har jeg vært på 4 lengre foredrag som alle handler om skole på ulike måter. Foredragsholderne har vært Per Garmanslund, Yngve Lindvik, Lars Helle og Frode Jøssang. To av foredragene har jeg skrevet om tidligere. Før jeg reiser på naturfagkonferansen i neste uke og dermed bli full opp av nye inntrykk er det greit å foreta en sammenfatning av hva jeg har lært så langt.
Emnene har vært: Vurdering, læring og klasseromsledelse.
Læring, struktur og klasseledelse
Garmanslund framhever struktur, og utvikling av læringsstrategier som viktig, i dag har elevene ofte lite hensiktsmessige læringsstrategier. Struktur er også viktig for Frode Gjøssang i hans tanker rundt klasseledese. Gjøssang framhever også viktigheten av å løse konflikter på et lavt nivå og at lærere må ha modeller for å løse konfliktene. Modeller som sårbarhetsmodell: hva er det som elevene utfordrer oss på? er det struktur, relasjoner, verdisyn. Spiralmodellen1 standard (tydelighet, konsekvent, forutsigbarhet, klarer å roe klassen uten bryte det du holder på med) 2. Kritiske situasjoner (ikke spiss situasjonen med en gang, gå gradvis fram). 3. Identifikasjon av problemet og bryte mønsteret. Ha en holdning som sier at problemadferd er spennende og at det ofte er små justeringer som skal til for å løse problemet.

Vurdering
Yngve Lindvik og Lars Helle snakker om vurdering men bruker litt ulike begreper. Vi må unngå at vurdering blir tilfeldig og som et mål på fravær av kompetanse. Før vi kan vurdere må vi finne hvilke utdypingsbegreper eller hva som er dybde / bredde i fagstoffet. Vurderingsarbeidet vil da bestå i å se på kvaliteten på arbeidet: Helle sier at for å måle kvaliteten må vi ha bestemt: 1Hva er verdt å ha kjennskap til 2 Hva er viktig å kunne, 3. Hva er viktig å forstå. Lindvik viser et eksempel på hvordan en kan vurdere ulik kvalitet på en oppgave. Dette er en måte som jeg ser egner seg godt for å vurdering i naturfag.

Finne informasjon
karakter 1-2 Bruker bare en kilde
karakter 3-4 Bruker flere kilder
karakter 5-6 Bruker flere kilder og vurderer relevans

Forstå å tolke
karakter 1-2 Oppfatter hva oppgaven dreier seg om
karakter 3 -4 Ser sammenhenger
karakter 5 -6 Tolker dilemmaer

Reflekterer og vurdere
karakter 1-2 Uttrykker personlige meninger
karakter 3-4 Bruker fagkunnskap til å begrunne vurderingen
Karakter 5-6 Bruker fagkunnskap til å kritisere og viderutvikler også egne oppfatninger


For å lette arbeidet når vi lager prøver og må prøvene legges opp med fokus på utdypingsbegrepene i faget og en kvalitets vurdering av disse. Vi må også gjøre elevene oppmerksomme på at de blir vurdert på denne måten.
I matematikk vil en tilsvarende modell for vurdering av emnet geometri vekt på areal og volum bli omtrent slik:
Finne informasjon
1-2 kan hente informasjon fra en tegning
3-4 kan hente informasjon fra en tekst
5-6 kan hente informasjon fra tekst og avanserte tegninger

Forstå å tolke
1-2 Oppfatter hva oppgaven dreier seg om
3-4 Kan regne areal og volum av sammensatte figurer
5-6 Kan vurdere dilemmaer, som hvor mye vann er det i et svømmebasseng, blir det forskjell om vannet er varmt eller kaldt?

Reflektere og vurdere
1-2 Klarer å se at det er fornuftige svar
3-4 Kan vurderer andre løsningsforslag
5-6 Vurderer og begrunner en kritikk av andre løsningsforslag

Klasseromsledelse med Frode Jøssang

Vi opplever det problematisk når elevene utfordrer oss på
1 struktur, 2. Emosjonellt, 3. Verdisyn? Hvordan reagerer vi?
Trekker frem Giddens som snakker om det ontologiske menneske som har en trygghet i seg selv og som derfor ikke er så opptatt av å "vinne" alle situasjoner for å føle seg vell.
Hva skjer i ungdomsskolen som vil få konsekvens for videregående? 1, vagabondering,
2.banale kulturer (skittslenging), 3. Læringsmotstand, det er 200000 barn som har opplevd nederlag i skolen, de utvikler læringsmotstand / nederlagsunngåerer. I videregående skole er fremmedgjøring det største problemet, gutter opplever det som størst problem.
Hvordan lede man klasser, må ha mye spille på, må ikke spille ut de beste kortene i starten. Vær hørbar, men ikke lag støy. Et klasserom består av en offentlig og en privat arena, all type adferd som du vil ha, må bli offentlig (skryt), den negative tas privat med eleven. ikke bruk ultimater. Du må vite hva som skjer i klassen, sosiale strukturer. Viktige elever i klassen må du spille på lag med. Jentense miljø betyr mest for klassemiljøet. Gutter er sårbare for dårlig struktur, jentene er sårbar for dine emosjonelle sider. Med sosial kapital til elevene har du et større spillerom overfor elevene.
Uro skyldes

1.Relasjonelt stress, 2.Normativt stress (fiktive normer er svært drivende), 3.Uheldig ledelse, 4 Uheldig elevsammensetning (stor spredning i elevmassen gir uro). Dynamikken i problemadferd er makt, tilhørighet, spenning denne typen nettverk er ikke emosjonelle. Tydelig voksne har modeller som hjelper i klasseledelsen. Modellene må komme med alternativ til den drivende dynamikken, hvis ikke skapes et tommrom for eleven.

Praksis modeller som kan takle uro

Sårbarhetsmodellen (struktur, relasjon, verdigrunnlag)

Ferdighetstriangelet

1 standard (tydelighet, konsekvent, forutsigbarhet, klarer å roe klassen uten bryte det du holder på med) 2. Kritiske situasjoner (se rakett modellen, ikke spiss situasjonen) 3. Identifikasjon av problemet. Den voksne må bryte de rituelle mønstre, bygger på økosystemisk tenkning, vi må bryte mønster som gjentar seg.

Spiralen begreper som kan beskrive uro1.Avbrudd, 2.Utbrudd, 3.Utspill/innspill, 4,Uthaling, 6.Uro, 7.Spredning, 8.Provokasjoner, 9.Krenkelser

Hva må gjøres for å sikre suksess: samarbeidsfokus(jeg ser dere ... men nå er det..)-aktivitetsfokus (ned i bøkene) -rom- visualitet-forespeiling- prososial kommunikasjon (si hva de skal gjøre).

Rakettmodellen

1 Undervisningsrelaterete tiltak 2.Støttende og bekreftende tiltak, 3. Dialog og forhandling (sammenligner med å gå ned en trapp, laveste trinn, størst konsekvens.) 4. De gode grep, 5. Korrigerende og irettesettende, 6. Konfrontasjoner, 7. Konsekvenser / sanksjoner